Mellom husets fire vegger

Forrige helg skjedde det noe herlig. Teaterungdom fikk være publikum igjen. Ikke foran pc-skjermen, men fysisk tilstede på Oslo Teatersenter. Med fysiske aktører som leverte levende kunst til meg og et annet fremmed menneske som også var publikummer. Et friskt pust i et teater-Norge som har stått stille i ukesvis, og et friskt pust til en sjel som har savnet scenekunsten. 

Når samfunnet stenger kan man trekke ut i skogen. Slik som en ung kvinne gjør i Mellom husets fire vegger. Foto: Oslo Teatersenter

Tittel: Mellom husets fire vegger

Hvor/Når: Oslo Teatersenter, søndag 3. mai.

Konsept og ide: Evelyn Hilleren Finne.                     Regi: Eva Rosemarijn

Med: Tonje Brattås, Evelyn Hilleren Finne, Christina Marie Hjelén Strøm, Siriann Petronella Berdal, Tonje Sannes og Casandra Simon

Prosjektleder: Lise Andrea Grimelund-Kjelsen.         Tekst “Minner”: Kamilla Danielsen

Produsert av: Oslo Teatersenter under Kunstellasjoner del 2.

Kommende forestillinger: Ingen kommende forestillinger. Ny konstellasjon hver helg, følg med her for mer info.

Anmeldelse av: Stine Sørensen


Da Oslo Teatersenter ble satt på vent i likhet med de andre teaterinstitusjonene, tok det ikke lang tid før det begynte å krible i hendene etter å lage kunst igjen. Men hvordan skulle det gå til? Kulturarrangementer var fy fy med tanke på smittevern og publikum, og med restriksjoner på antall mennesker og avstand mellom dem, kunne man ikke sette i gang å øve på større ting.

Resultatet ble kunstellasjoner. Et nyord sammensatt av “kunst” og “konstellasjoner”. De ansatte på huset inviterte profesjonelle kunstnere til å ta del i et kunstprosjekt som lot seg gjennomføre i korona-tiden, og det som først var møter på zoom utviklet seg til personlige møter i små grupper. Sammen utviklet de prosjektet som nå går inn i sin tredje helg med kunstellasjoner. Hver uke samles ulike kunstnere for å lage en teateropplevelse som vises i helgen. Maksgrensen på publikum er tre, slik at det skal gå an å holde anbefalt avstand, og scenen er forskjellige rom på Oslo Teatersenter. Jeg var tilstede i helg nummer to, og kunstellasjonen hadde fått navnet Mellom husets fire vegger.

Avstand og isolasjon i en dans på teipet gulv. Foto: Oslo Teatersenter

 

En guide leder oss gjennom denne vandre-kunsten. Første rom er et slitt bad. I dusjbåsen lengst fra døren står en danser med ryggen til. Hun beveger seg til lyden av vann som renner i vasken. Utrykket er en intens vask som etterhvert flytter seg ut fra båsen. Følelsen av å være tilstede og få servert utøvende kunst var så altoppslukende at det tok noen sekunder før jeg tenkte på hvorvidt det nå var god nok avstand mellom oss. Det er slikt man har blitt så oppmerksom på i disse dager, men i møte med kunsten kjente jeg igjen på opplevelsen av at det virkelig liv fikk slippe taket. En takknemlig erfaring som sårt har blitt savnet.

Videre møter man en ung kvinne som lager videoer på nett. Sminke, hår og glitrende topp er på plass, mens i blindsonen ser vi joggebukse og et rotete rom. “Remember to eat healthy”, smiler hun inn i kameraet mens gamle godteripapirer ligger slengt på gulvet. Den klassiske kontrasten mellom det virkelige og digitale livet. Samme skuespiller kommer senere inn i et rom hvor to prostituerte håndterer sin nye hverdag. De foretrukne kundene har avlyst og man må ta til takke med de man kan for å fylle lommeboken.

På veien til neste rom går vi forbi en dame i telefonen. Kort, enkelt og treffende. Foto: Oslo Teatersenter

 

Guiden tar oss med til små knipper av menneskers liv i korona-hverdagen. En eldre, enslig dame finner ikke katten sin og bruker tiden til å betrakte naboer gjennom vinduet. En ung mor har søkt tilflukt i skogen og to dansere uttrykker isolasjon på linjer av teip. Den røde tråden er korona, og en god dramaturgisk sans har også gjort at øyeblikkene henger bra sammen. Det blir en tydelig reise mellom livene, og ikke bare tilfeldige besøk.

Mellom husets fire vegger presenterer egentlig ingenting nytt på scenegulvet, men de viser at det fortsatt er mulig å lage fysisk kunst i en tid hvor alle andre løper til arkivene for å finne noe de kan vise digitalt. Jeg gir en rungende applaus til Oslo Teatersenter som viser at selv ikke en pandemi kan stoppe kunsten. Kunstnerne bak Mellom husets fire vegger er alle unge, og det viser til en knallsterk bærebjelke i det norske kulturfeltet. Stå på Oslo Teatersenter!

Dette er årets skolerevy-vinnere

I beste sendetid på Budstikka.no så vi OBS-revyen motta den gjeve prisen for Årets revy! Årets revykavalkade ble kanskje ikke det store arrangementet det pleier å være, men det stoppet ikke de verdige vinnerne fra å bli hedret for sitt harde arbeid.

OBS-revyen er Årets revy i 2020. FOTO: Tiril Victoria Wessel-Berg Giørtz

Kultur-Norge er satt på pause i disse korona-dager, og mange har måttet finne på nye kreative løsninger for å fortsette arbeid og liv som normalt. Revykavalkaden er intet unntak, og selv om vi gjerne skulle fått servert show, latter og takknemlige tårer live, så synes vi live-stream var en toppers løsning! Like toppers som kveldens velfortjente vinnere.

Prisene ble delt ut onsdag kveld foran tv/pc/mobil-skjermen, og selv om vi ikke kunne se publikummerne denne gangen, så regner vi med at det var en spent forsamling.

Og det var altså OBS-revyen (Oslo By Steinerskole) som ble årets revy! Gratulerer.

Dette skriver juryen om OBS-revyen: Personalmøte for nye sikkerthetsrutiner og innføring i innloggingssystemer på møterom B204 kl 15:45 på tirsdag:

“Bak den tørre tittelen Personalmøte for nye sikkerhetsrutiner og innføring i innloggingssystemer på møterom B204 klokken 15:45, skjuler det seg absurditet, kreativitet, uforutsigbarhet og sjarm. Hver gang du tror du vet hvor en sketsj er på vei, snus poenget på hodet eller tar en uventet sving. Dette er en skikkelig hjemmelaget revy, som ofte er drøy – men aller mest, veldig, veldig gøy!”

Skuespillerne i revyen var August Hein Hammer, Nova Maria Huus, Ida Sæther, Klara Bloma Mohn, Elliot Stange, Ylva Thedin og Aagot Wilse. Erik Goplen Gulliksen og David Kløve Kjernlie var instruktører.

Gratulerer til den dyktige gjengen på Oslo By Steinerskole! FOTO: Tiril Victoria Wessel-Berg Giørtz

 

I år som i fjor var vi i Teaterungdom.no så heldige å få sitte i juryen til Revykavalkaden sammen med anmeldere fra Aftenposten. Til sammen har vi anmeldt 26 revyer denne våren og latt oss imponere av mange magiske scene-øyeblikk og sterke skuespillerprestasjoner.

Og jaggu om skuespillernivået har vært høyt i år, så høyt at faktisk to elever stakk av med prisen for beste mannlige skuespiller!

Elliot Vaughan fra Fossrevyen: Connecting People og Lukas Anvik fra Skirevyen: Grinepølse imponerte begge like mye – så juryen hadde ikke noe annet valg enn å kåre begge til vinnere!

“Vaughan er en entertainer av rang, som klarer å bruke seg selv inn i karakterene. Han er kuleste-fyren-i-klassen i ene øyeblikket, nerd i det andre – og litt androgyn i det tredje, uten at han egentlig gjør seg til. Vaughn har også et skikkelig stjernenummer i “Ensom på bussen.”.”

“Anvik har en fantastisk mimikk, timing og er alltid tydelig på scenen. Gjennomgangskarakteren “den fallende mannen”, sjarmerte hele juryen. Han var også særdeles morsom som en gris som akkurat kommer seg unna slakterdøden.”

Fra venstre Lukas Anvik og Elliot Vaughan. FOTO: Skirevyen/Simon Ulrik Kvalheim

OBS-revyen tok ikke bare hjem prisen for årets revy, skuespiller i revyen Klara Mohn vant også prisen for beste kvinnelige skuespiller. 

“Mohn er veldig god til å lytte på scenen, og gir utrolig mye kjærlighet til sin gjennomgangskarakter: En kontoransatt med nakkekrage. Hun klarer å være både sjarmerende og patetisk i samme sketsj, og har også et stjernenummer som “lommekvinnen”.”

Her er Ida Sæther (t.v.) og Klara Mohn på scenen. FOTO: Mia Krokaas.

OBS-revyen vant ytterlige årets beste sketsj for innslaget “4DX”, verdens første revynummer i 4DX, og Munchrevyen: LIVE kapret tittelen beste musikalske innslag for det Tony Awards-verdige nummeret “Live musikal”.

Til slutt kunne Kongshavrevyen: (Aldri) gi opp høste prisen i åpen klasse, for sitt gigantiske hopp på terningen. Fra terningkast 1 i fjor til 4 i år, vi er imponert!

Fra venstre Munchrevyen og Kongshavnrevyen. FOTO: Marte Nås Kristiansen, Erik Nørve/Beatriz Castrillo

Teaterungdom.no gratulerer alle vinnerne og takker for nok en fantastisk revysesong. Vi gleder oss allerede til neste år!

Her er alle årets vinnere:

  • Årets revy: OBS-revyen: Personalmøte for nye sikkerthetsrutiner og innføring i innloggingssystemer på møterom B204 kl 15:45 på tirsdag
  • Beste mannlige skuespiller: Elliot Vaughan og Lukas Anvik
  • Beste kvinnelige skuespiller: Klara Mohn
  • Beste sketsj: «4DX» fra OBS-revyen
  • Beste musikalske innslag: «Live musikal» fra Munchrevyen
  • Åpen klasse: Terningkast-hoppet til Kongshavnrevyen

Mimmi Tamba

Teaterungdom.no er teateranmeldernes lille rebell. Vi anmelder dans, vi anmelder opera, vi ser stort og smått og gjør storinnrykk under skolerevyer og utvalgte festivaler. Konserter ser vi sjelden, så for at vi skal se og anmelde konserter må det være snakk om noe helt spesielt, og Mimmi Tamba – er noe helt spesielt.

Dette bildet sier mer enn 1000 ord. FOTO: Lillian Julsvik

Hva: Mimmi Tamba, releasekonsert for albumet Semper Eadem på Blå i Oslo

Når: For altfor lenge siden… beklager….

Aktuelt: Innetid er musikktid, og dette er bra musikk

Anmeldelse av: Helge Langerud Heikkilä


Dama er så sykt kul. Selvfølgelig inntar hun Blå for sin releasekonsert. Hipsterbula som skriker løkkatrendy mer enn noe annet. En liten scene, men en vanskelig scene å fylle. Man er helt avhengig av å “eie” den. Det gjør Mimmi.

Albumet som slippes heter Semper Eadem, er inspirert av dronning Elizabeth 1. og handler om å bryte med den rollen man har valgt eller fått tildelt. Litt teaterungdom-rebelsk der altså. Showet på Blå leker seg med kostymer og lys. Mimmi er ikke en av de artistene som “bare lar musikken snakke for seg”. Hun bruker de virkemidlene hun har.

Vakkert og stemningsfullt på Blå. FOTO: Teaterungdom.no

Det synges selvsikkert og sterkt. Jeg får assosiasjoner til FKA Twigs (en av mine absolutte favorittartister). Det er uforutsigbart og grandiost, nesten utenomjordisk. Spesielt “Money” får et magisk slør over seg. “Break” og “Never” er mine to andre favoritter. Her forsvinner tankene langt ut av det lille rommet. Vi følger lyset opp i taket og fylles av en stemning. Mimmi er rå på å skape stemning. Dermed blir dette også noe mer enn en konsert. Kanskje blir det teater?

Nå ser vi at tiden er inne for å tenke annerledes, legge ut en litt annerledes anmeldelse, en som får deg til å ville høre på musikk. Selvfølgelig passer en anmeldelse av en Mimmi Tamba konsert for Teaterungdom.no, og Semper Eadem passer selvfølgelig for teaterungdommer. Så hør, vi har tid til å lytte nå, og dette er god musikk.

Merket

Det føles som en annen verden, en evighet siden, den tiden da man bare kunne knyte på seg skoene, ta på seg klærne man ville og gå på forestilling. Stort rom med mange mennesker. Dans og spill på scenen. Det kjennes ut som om det var et år siden Merket hadde premiere på Sentralen. Men det var i år, i denne måneden, og Teaterungdom var der. Siste dagen før alt stoppet.

Lekent og strengt. Merket. FOTO:Malene Kristopine Kolstø Økland. Grafisk designer: Tonje W. A. Fiskvik

Tittel: Merket

Hvor/Når: Sentralen, Gymsalen onsdag 11.mars

Skapende utøvere: Daniel Frikstad og Helene Skogland

Regikonsulent: Claire de Wangen

Koreografikonsulent: Maja Roel

Kommende forestillinger: Ingen oppsatte forestillinger

Anmeldelse av: Helge Langerud Heikkilä


Dette skulle være en anmeldelse, en helt vanlig anmeldelse, men ingenting er helt vanlig om dagen. Heller ikke denne anmeldelsen. Det er så mye som har endret seg. Jeg er bare ekstremt takknemlig for invitasjonen til forestillingen. For at jeg var i den salen på Sentralen akkurat denne dagen. For at det bare var et tyvetalls publikummere det var plass til. Slik at jeg fikk en siste teateropplevelse – helt på tampen.

Merket er duoen Daniel Frikstad og Helene Skoglands første produksjon. Med seg, i diverse roller, har de ulike personer vi gjerne forbinder med Claire de Wangen produksjoner. Allerede der blir vi i Teaterungdom.no nysgjerrige. Forestillingsformen er flytende. Et sted mellom dans og teater. Klær blir tatt av og på. Som om utøverne tar utgangspunkt i noe helt konkret og lager noe abstrakt ut fra det. Klesstativer skyves rundt. De starter med å rydde i de, sortere klær, plassere de der de passer inn. Det går raskt og forestillingen har gjennomgående et høyt tempo. Det kler duoen.

“Kjære publikum, vi er dessverre nødt til å avlyse de resterende forestillingene av MERKET grunnet korona-situasjonen. Synd, men nødvendig. Alle som har kjøpt billetter vil bli kontaktet på mail om refusjon. Vi håper å kunne spille MERKET igjen ved en senere anledning, og holder dere oppdatert. I mellomtiden: ta vare!” FOTO: frikstad \\ skogland

Jeg skal ikke påstå at jeg forstod handlingen. Kanskje var det ingen handling, men fragmenter – tanker. Jeg trekker paralleller til kjønn og kjønnsnormer og roller. Forestillingen har noe androgynt over seg. Det er befriende at den varer såpass kort tid også, omtrent 40 minutter. Merket trenger ikke mer, Frikstad \\ Skogland får vist nok på denne tiden.

Merket kunne fort ha blitt en forestilling blant mange. En hybrid mellom dans og teater, som gir mye i øyeblikket, men som slipes bort av tidens tann. Det vil den ikke være. Ikke for meg eller de 20 andre i salen på Sentralen. Vi kommer til å huske den. Klesstativene, dansen, stemningen, en teatersal klar for liv. For nå står de der, som tomme bygninger, tomme saler uten sjel og liv slik de skal. Jeg kommer til å huske Merket. Og Merket husker jeg som et godt minne.

Årets nominasjoner til Revykavalkaden

For mange videregående elever i Oslo og omegn er revysesongen årets høydepunkt. Vi i Teaterungdom.no har vært så heldige å få lov til å delta på denne enorme festen også i år, som en del av juryen til Revykavalkaden.

I juryen sitter anmeldere fra Aftenposten og Teaterungdom. Sammen har vi nominert og kåret vinnere i kategoriene årets revy, beste kvinnelige skuespiller, beste mannlige skuespiller, beste sketsj, beste musikalske innslag og åpen klasse. 

Det har vært en interessant sesong, som brått tok slutt da korona-viruset brøt ut i Norge for fullt. Dette førte til at Åsrevyen ble kansellert på premieredagen, noe vi syns er utrolig trist. Vi ønsker likevel å gi en god applaus til den hardtarbeidende gjengen i Ås som stod på til siste slutt.

Årets kavalkade blir også av det spesielle slaget. Den skal streames. Likevel kan man se frem til en skikkelig revy-fest-dag den 1.april da seks priser skal deles ut

OG DE NOMINERTE ER…. (*drumroll*)

 

Årets revy

Nissenrevyen

Årets Nissenrevy er helt nedstrippet, alle er kledd i kjeledresser og musikken er tekno. Men dette er også en hyllest til skolerevyen som samlingspunkt.  Enkel, men utfordrende. Lett og leken. Og først og fremst kjempemorsom. 

OBS-revyen

Bak den tørre tittelen Personalmøte for nye sikkerhetsrutiner og innføring i innloggingssystemer på møterom B204 klokken 15:45, skjuler det seg absurditet, kreativitet, uforutsigbarhet og sjarm. Hver gang du tror du vet hvor en sketsj er på vei, snus poenget på hodet eller tar en uventet sving. Dette er en skikkelig hjemmelaget revy, som ofte er drøy – men aller mest,veldig, veldig gøy!

Skirevyen

Fra første stund er det tydelig at Skirevyen gjør sin egen greie. I år skal det handle om pølsen. Og, skal det vise seg: Litt om anmeldere, gruvearbeidere og fallende menn som er usikre på seg selv. Skirevyen er en fest av absurditeter, samfunnssatire og originaliteter i svært stram regi. 

Vallerrevyen

Alt spres i dagens samfunn: dickpicks, falske nyheter, klamydia, likes på sosiale medier. Det er dette Vallerrevyen utforsker i Full spredning. Resultatet er en vellykket samfunnssatire, som på sitt beste utfordrer rammene for sitt eget tema. Det gjør revyen overraskende, kreativ og tidvis utrolig morsom.

Sandvikarevyen

Sangnumrene løftes av felles guts og stå-på-vilje. Her gir man alt for hverandre og skaper et felles produkt som er bedre enn alle enkeltelementene. Så gøy! Velspilt, velkoreografert og gjennomarbeidet.

Alle digger dinosaurer – Sandvikarevyen er nominert til årets revy FOTO: Emil Haugvoll-Team GD

Beste mannlige skuespiller

Elliot Vaugn, Fossrevyen

Vaughn er en entertainer av rang, som klarer å bruke seg selv inn i karakterene. Han er kuleste-fyren-i-klassen i ene øyeblikket, nerd i det andre – og litt androgyn i det tredje, uten at han egentlig gjør seg til. Vaughn har også et skikkelig stjernenummer i “Ensom på bussen.”.

Niels Skåber, Nissenrevyen

I Nissenrevyen er Skåber den eneste gutten i ensemblet, og han glir perfekt inn i jenterekka – uten å forsøke å overskygge de andre. Han er også en god revyskuespiller, og særlig morsom som Adolf Hitler som ikke kommer inn på Kunsthøgskolen.

Lukas Anvik, Skirevyen

Anvik har en fantastisk mimikk, timing og er alltid tydelig på scenen. Gjennomgangskarakteren “den fallende mannen”, sjarmerte hele juryen. Han var også særdeles morsom som en gris som akkurat kommer seg unna slakterdøden.

Thomas Røstgård Stenberg, Skirevyen

Røstgård Stenberg leverte en av de beste Hellstrømparodiene som denne juryen har sett. Det er godt gjort å parodiere en så gjennom-parodiert mann. Han synger også svært fint, og er skremmende god som en tyrann av en anmelder i Aftenposten!

Oliver Mølmen Kjeldstad, Elvebakkenrevyen

Dette er et multitalent som mestrer sang, dans og teater på et skyhøyt nivå. God komisk timing, mange fantastiske ansiktsuttrykk – og en god musikalskuespiller selv når han henger i taket.

Thomas Wist, Vallerrevyen

En energibombe med et eneste stort smil gjennom hele revyen. Et smil som smitter over på publikum i fellesnumrene, og som fremstår akkurat passe psykopatisk når han spiller livsfarlig munk i vikingtiden.


Beste kvinnelige skuespiller

Klara Mohn, OBS-revyen

Mohn er veldig god til å lytte på scenen, og gir utrolig mye kjærlighet til sin gjennomgangskarakter: En kontoransatt med nakkekrage. Hun klarer å være både sjarmerende og patetisk i samme sketsj, og har også et stjernenummer som “lommekvinnen”.

Helle Eia Ryg, Fossrevyen

Eia Ryg har en flott komisk timing, og en avslappet stand up-stil som hun tar med seg inn i sketsjene. Samtidig er Eia Ryg en klassisk revyskuespiller som er god på karakterer.

Anna Filippa Hjarne, Nissenrevyen

I en ellers eksperimentell revy, leverer Hjarne ett av årets mest klassiske revyprestasjoner. Hun spiller en representant for Norsk Revy, med grått hår og uforløste skuespillerambisjoner. Det er en karakter som du blir glad i, selv om du jo også må le. Bra revyhåndverk!

Hannah Haslie, Nissenrevyen

I år er Nissenrevyen et skikkelig ensembleprosjekt. Haslie er en av de vi er særlig imponert over i dette ensemblet. Hun er rolig, når de andre er “gærne”, og tar rommet når det er hennes tur til å skinne.

Ada Emilie Aalberg Opsahl, Skirevyen

Skirevyen har et sterkt skuespillerlag, men også en liten juvel av en revyskuespiller i midten. Opsahl har et morsomt kroppsspråk, god ansiktsmimikk og en slags galskap som gjør at vi tror hun er truendes til hva som helst!


Beste sketsj

“Babyshower” – OBS-revyen

“4DX” – OBS-revyen

“Ylva ydmyker en scenearbeider” – Nissenrevyen

“Hitler prøver å komme inn på Khio” – Nissenrevyen

“Synkronsvømming” – Lambertseterrevyen


Beste musikalske innslag: 

“Progressive briller” – Rudrevyen

“Ensom på bussen” – Fossrevyen

“Live musikal/Dele med andre” – Munchrevyen

“Vaskedamenummeret” – OBS-revyen

“Foodora” – Lambertseterrevyen

“Bestemor-rap” – Nadderudrevyen

“Avslutningsnummeret” – Elvebakkenrevyen

 

Elvebakkenrevyen avslutter storslagent og likevel varmt og avslappet. Avslutningsnummeret deres er nominert i kategorien beste musikalske innslag. FOTO: Noah Gylver

 


Åpen klasse: 

Årets Nostradamus og applaus: Snilerevyens pestrevy

Årets konsept: Nissenrevyens kjeledresser, tekno og skifting på scenen.

Årets revysjef: Persrevyens Diba Pirzad Amoli, som håndterte en rekke skader rett før og under premiere med stoisk ro.

Årets lillefinale: OBS-revyens avbrutte shownummer

Årets comeback: Kongshavnrevyen, som hoppet fra ener til firer på terningen.

Årets film: Sandvikarevyens “Doomsday-prepper”

 

Fra 1 til 4, Kongshavn har utvilsomt stått for årets comeback, det gir nominasjon i åpen klasse kategorien. FOTO: Beatriz Castrillo

Kattateateret 2020: Den innbilt syke

Kantina på Katta dufter godt av nystekte vafler i det jeg kommer inn og blir møtt av tre blide ungdommer i billettluka. Jeg får utdelt en liten medisinflaske hvis merkelapp forteller meg hvor i salen jeg skal sitte. Det er et tydelig hint til forestillingen som venter, noe som også er tilfellet for det gøyale programbladet som gjennom imiterte journaler på humoristisk vis presenterer de medvirkende i oppsetningen.

De artige billettene er et av mange små, gode grep som gjøres av Kattateateret. FOTO: Elin Wettergreen Værvågen

Tittel: Den innbilt syke

Hvor/når: Oslo Katedralskole 29.februar

Av: Molière                Regi: Morten Anda Berg

Skuespillere: Vilde Nilsen Aubell, Amalia Sanchez Knotten, Hanna Guddal Jemtland, Åsne Skeie, Ella Emilia Andersen Rief, Mikael Thurmer, Sigurd Bakken-Snekkevik, Andreas Tolstrup Christensen og Marie Hammergren

Kommende forestillinger: Forestillingen er ferdigspilt

Anmeldelse av: Elin Wettergreen Værvågen


Den innbilt syke er en satirisk komedie skrevet av den franske forfatteren Molière. Stykket kritiserer barokkens legestand og dens utnyttelse av pasienter iblandet tematikk omkring arrangert ekteskap. Den innbilt syke Argan lover bort sin datter til en legesønn slik at han alltid skal kunne ha fri tilgang til de medisinene han tror han trenger. I mellomtiden har Argans datter forelsket seg i en annen mann, og dermed er forviklingene i gang.

Skal en ung kvinne kunne gifte seg med hvem hun vil? Hva er egentlig Argans kone ute etter? Og er Argan egentlig syk?

De unge skuespillerne presterer og formidler godt, og jeg koser meg gjennom hele oppsetningen. Lysdesignet understøtter historien på mesterlig vis, spesielt i det publikum får innblikk i Argans fortvilelse og han kun er opplyst av en enslig følgespot.

Vi tilbringer hele forestillingen i Argans værelse, men får likevel opplevelsen av å være i 3 forskjellige rom. En stor barokk seng er scenens midtpunkt, og den ene veggen i værelset ser ut som en apotekers laboratorium. Det subtile hintet til Argans galskap er dempet, men veldig virkningsfullt.

Den innbilt syke. FOTO: Elin Wettergreen Værvågen

Bandet er plassert på scenens høyre side og blir på en smidig måte en del av oppsetningens kulisse. Musikerne er samspilte og akkompagnerer forestillingen godt, men jeg lar meg distrahere av at det tidvis er ganske surt. Lyden er også skrudd relativt mye høyere enn hva skuespillerne snakker, noe som gjør vekslingen mellom musikk og skuespill noe utfordrende for publikum.

Jeg lar meg likefullt imponere av de unge aktørene som driver sitt eget teater og velger å sette opp en nærmest 350 år gammel komedie og klarer å gjøre det spissfindig og aktuelt i dag. Jeg skulle gjerne ha sett oppsetningen en gang til og ser frem til å følge Kattateateret og deres oppsetninger i årene som kommer.

Lambertseterrevyen 2020: Kanskje kommer kongen

Med Kanskje kommer Kongen, tar Lambertseter oss med inn i forberedelsene til en revy de vil vise for kongen. Men hvordan forbereder man seg egentlig på kongelig besøk? 

Jeg elsker Foodora-sangen! FOTO: Elida Hjellset

Tittel: Kanskje kommer kongen

Hvor/når: Lambertseter videregående, 1. mars

Skuespillere: Andrine Nyquist Ertsland, Chisara Ahamba, Demircan Kaya, Eline Søhus Furuseth,  Sverre Halvard Rosseland, Thomas Granheim Nordeide, Tiril Beatrice Høglo

Instruktører: Gabriel Goujon, Tiril Hellerud, Aksel Krystad, Nora Broby-Bergem

Kommende forestillinger: t.o.m. 5. mars

Anmeldelse av: Kamilla Skallerud


Ønsket om kongelig besøk er et gjennomgangstema som dukker opp en gang i blant, men de aller fleste sketsjene handler om helt andre ting. Det gjør ikke noe. Det gir revyen flere lag, og totalt sett kan det oppsummeres som den søteste revyen jeg har sett i år. Her er det alt fra pysjamasparty med regjeringen, prinsesseterapi med Märtha og barnehagebarn som leker «mor, far, barn og hund». Foodora blir også hyllet i et eget nummer som inneholder film, sang, dans, en ergometersykkel og et dritbra ensemble. Med god tekst på toppen av det hele, er dette mer enn nok til å underholde meg!    

Jeg ble litt redd da jeg hørte introen til “Don’t rain on my parade”, for det er en sang man ikke bruker med mindre man har en sanger som nailer den. Og naile den, det gjorde Andrine Nyquist Ertsland absolutt i nummeret hvor Märtha bestemmer seg for å bli prinsesse igjen. Jeg tar av meg prinsessekrona og bøyer meg i tryllestøv, for det var litt av en fremføring. 

Konspirasjonsteorien rundt Mummi-koppene er både troverdig og utrolig bra utført. FOTO: Elida Hjellset

 

Noe unikt med Lambertseterrevyen, er at de har dreiescene! Den gir smoothe overganger, og løfter showet. Hele scenen er generelt veldig kul og passer godt til revyformatet. De to lysende inngangene på hver side gir gode entreer, og spesielt Knutsen og Ludvigsen-sketsjen vet å utnytte dette. Dessverre er denne sketjsen veldig kort og blir kuttet nesten før den har startet, noe som er synd, for det lille vi fikk se var så gjenkjennbart og morsomt, at jeg gjerne skulle sett mer.

Knutsen og Ludvigsen er én av flere sketsjer med stort potensiale, men som fremstår litt halvferdig uten noen ordentlig punchline. Revyen er full av gode ideer, og selv om 1. akt bærer preg av avslutninger uten noe sluttpoeng, tar det seg opp i 2. akt. Her kommer høydepunktene på rekke og rad, og det er bare å lene seg tilbake og nyte showet. Chisara Ahamba byr på et herlig talk show med sin gode komiske timing, konspirasjonsteorien rundt Mummi-koppene er så nøye gjennomtenkt at jeg nesten blir redd for at Hufsa skal komme hjem til meg midt på natta og synkronsvømminga er et morsomt påfunn som krever ekstremt god timing, noe de klarer!

 

Prins Sverre Magnus som ikke klarer å stå i ro under taler, er et av mange høydepunkt i revyen! FOTO: Elida Hjellset

 

Flere sketsjer peker seg ut som noen av de beste jeg har sett under årets skolerevyer, samtidig som noen av sketsjene hadde avslutninger jeg ikke forstod. Likevel sitter jeg igjen med et godt helhetsinntrykk av revyen, for når Lambertseterrevyen er på sitt beste, da er de virkelig gode!

Nesoddrevyen 2020: Bowie

I fjor var Nesoddrevyen en av mine absolutte favoritter, så det er klart at jeg hadde litt forventninger før årets premiere. Samtidig gjorde tittelen Bowie meg usikker på om dette var noe jeg kom til å forstå, for min kunnskap om David Bowie er tilnærmet ikke-eksisterende. 

Den kuleste kodebrikken i mils omkrets. FOTO: Knut Utler

Tittel: Bowie

Hvor/når: Nesodden videregående, 29. februar

Skuespillere: Sandi Kemi, Adrian Alexander Derlick, Tobias Enoksen, Birk Farbrot, Julie Marroni, Alba Borkenhagen Eidsvold, Benjamin Jenstad Heide, Hannah Vanessa Bjore, Alva Fjellanger Hellesø og Sindre Scheffels.

Instruktører: Torjus Augestad Ambjør og Edvard Brøndbo Adde

Kommende forestillinger: t.o.m. 7. mars

Anmeldelse av: Kamilla Skallerud


 

Bowie viste seg heldigvis å være en metafor på den absurde kunsten og utgjorde dermed et ganske kult tema med mange muligheter. Likevel syns jeg revyen blir for ordinær i forhold til temaet de serverer. Det er flere klassiske sketsjer, og ikke så mye absurditet som de lover. 

 

Med rollen som den pukkelryggede Igor, er Alva Fjellanger Hellesø helt klart min favorittskuespiller i kveld! FOTO: Knut Utler

 

Nesoddrevyen har også slengt seg på bølgen av sketsjer om anmeldere, noe som har vært gjennomgående i mange revyer denne sesongen. Vi får være med inn i «anmelderens hule», og det hele ender med en kjærlighetserklæring mellom anmelderen og hans assistent Igor. Igor er min soleklare favorittkarakter i denne revyen, fantastisk spilt av Alva Fjellanger Hellesø.

 

Et tilsynelatende normalt kortspill får fatale følger for taperen. FOTO: Knut Utler

 

Ellers har revyen mange morsomme karakterer å by på, men gjennomgående mangler de punchlines og gode avslutninger. Mange av sketsjene er korte, men ofte er det disse som fungerer best. Blant annet har de en sketsj med en iherdig runde kortspill. Med tomlene på bordet skjønner vi etterhvert at de spiller gris, og det er hysterisk morsomt når taperen blir angrepet av en gris som plutselig styrter inn på scenen.  

 

Bowie den korteste revyen jeg har sett i år, og det var egentlig helt greit at den ikke var noe lengre. 

Eikelirevyen 2020: Hæ?

Vi må bare si: Hæ? Ikke fordi det ikke gir mening, men nettopp fordi det gir mening. Hvorfor heter den da HÆ?? Hva er egentlig Eikelirevyens poeng? Eller, som de sier i avslutningsnummeret – “HVA ER GREIA, HÆ?”

Chill atmosfære i foajeen og full fest på scenen. FOTO: Kasper Witting Nordli

Tittel: Hæ?

Hvor/når: Eikeli videregående skole, 27. februar

Skuespillere: Anders Løfqvist, Casper Lorentz, Frida Meyer, Sondre Lyssand, Una Halvorsen, Sina Joy, Leon Edsem, Mons Tryggve Gellein og Markus Fjær

Kommende forestilling: Ferdigspilt

Anmeldelse av: Julie Aspholm Skogen og Maria Gonsholt Kristensen


 

Atmosfæren som møter oss når vi entrer Eikeli videregående skole er laidback og chill. Stemningen følger oss inn i foajeen, der skuespillere hilser på venner og bekjente, inn i salen og til slutt opp på scenegulvet. Dette er uformelt. Dette er hjemmekoselig. Dette lover godt.

 

Revyen åpner med Åpningsnr/Branninstruksjoner, en iscenesatt auditionrunde for hvilke skuespiller som skal gi oss… branninstruksjoner. To gutter i voksenbleier kaprer rollene og synger opplysende om… branninstruksjoner. Original idé med mye potensiale. Vi vet også fra programmet at voksenbleietemaet skal komme igjen, men merker raskt at det ikke brukes som den røde tråden vi håpet på. Og hva skjer med resten av skuespillerne? Når åpningsnummeret er over mangler vi fremdeles å se over halvparten av ensemblet. Vi får faktisk ikke se alle være sammen på scenen før i avslutningsnummeret: HÆ?.

 

Hæ? Med dette i tankene er det ikke overraskende at vi savner mer samhold på scenen. Det er jo vanskelig å oppnå når mesteparten av revyen kun består av enkeltstående sketsjer. Men, energien de klarer å gi hverandre under avslutningen er helt rå – så det kunne vi ønske vi fikk se mer av!

 

 

Vi ønsker oss mer HÆ? FOTO: Kasper Witting Nordli

 

Vi sier det rett ut; revyen undervurderer seg selv. De tar ikke det de har laget på alvor og har lett for å gjemme seg bak tittelen. Sketsjene er ikke HÆ? nok. Skal sketsjene i seg selv ikke gi mening, eller er det nettopp det at de kaller revyen HÆ? som ikke skal gi mening? Ut fra tittelen forventer vi vel egentlig noe mer absurd. I stedet får vi scener folk flest kan relatere seg til og forstå.

 

Noe av det som derimot kan stemme med tittelen, er måten de ikke kombinerer dans, band og teater. Både tremannsbandet og de 16 danserne har egne, enestående numre som for publikum fungerer som brudd fra selve revyen. Dette er ikke typisk for revysjangeren og får oss til å tenke – er temaet muligens litt mer gjennomtenkt enn det vi først trodde?

 

Det er så mye potensiale blant skuespillerne! Hadde de bare gnagd mer på ideene sine kunne revyen blitt mye bedre. Vi tror at disse revysjelene egentlig sitter inne med veldig mye mer. Og helt til sist, som et lite PS: det at det er laidback og chill, det er noe storbyrevyer kunne lært noe av.

 

Kongshavnrevyen 2020: (Aldri) gi opp

Fjoråret ga terningkast 1, debatter og sterke meninger. Kongshavn videregående skole var plutselig på alles lepper. Nå kjører de på igjen, nytt år, nye muligheter, ny revy – og den er ganske så bra. 

En av Oslos flotteste skoler viser potensiale til å skape en flott revy. FOTO: Teaterungdom.no

Tittel: (Aldri) gi opp

Hvor/når: Kongshavn videregående skole, 27. februar

Instruktører: Thomas Gunnari Røtting, Martin Hoelsæther og Tobias Løyning

Skuespillere: Kevin Nordahl, Ronja Mittet, Helena Meyer, Aksel Bugge, Emilie Løvnes og Armaan Lindstrøm

Kommende forestillinger: Revyen vil spille ekstraforestillinger “til uken” skrev skolen på sin facebookside fredag 28.februar

Anmeldelse av: Helge Langerud Heikkilä


Ikke minst ser man potensiale. Jeg går ut av salen med samme følelse som jeg hadde etter Oslo By Steinerskole i fjor, og man vet jo hvordan det gikk med den gjengen i år (les Teaterungdoms anmeldelse av OBS revyen 2020: HER!). Det er så mye som er riktig og på vei til å bli noe knallbra. Jeg er glad og imponert. Aldri gi opp er en revy Kongshavn kan være stolt av.

Riktignok starter de litt nølende, åpningen er helt grei og blir etterfulgt av en ok nonnesketsj, men så smeller det. Motivasjonsforedraget ledet av kvinnen helt uten motivasjon er hysterisk artig. Forsøket på high-five senere i 1.akt er også av høy klasse. I tillegg har de gjennomgående valgt kule låter. Forspillet, bruddet og den orientalsk-rap-sang-aktige “One night in Bangkok” melodien er som skapt for revy, og i Kongshavnrevyen 2020 klarer man å utnytte dette til det fulle. Minnetalen til døde revysketsjer er også et solid høydepunkt.

Ensemblet leverer! FOTO: Beatriz Castrillo

Stress og press er det nok av. Det går bra å slippe ting. Av og til kan man bare gi opp, og det med et smil om munnen. Moralen er god, og selv om det er noen svakheter her og der (gjennomgangskarakteren feks er ikke morsom og det er ikke helt bra at skuespillerne begynner å le på scenen, men, men) så er dette en revy med mange gode numre og tydelig retning. Jeg er imponert over syvmilssteget Kongshavnrevyen har tatt, så selv om fjorårets revy var … er det virkelig grunn til å: Aldri gi opp.