Nissenrevyen: Ekte Fake

Med stive smil, gule kjoler og rød løper ønsker Nissenrevyen 2019 sitt publikum velkommen til Ekte Fake. Bandet spiller opp og skuespillerne leverer varene. Publikum blir servert blåsere, billig jeans, dørvakter og Anne Franks videoblogg, i tillegg til to avlslutningsnumre det lukter svidd av. Nissenrevyen ender kanskje med falske smil fra scenen, men den stående applausen fra salen, den er ekte!

Nissenrevyen 2019 er en herlig revy! FOTO: Ines Høysæter Asserson og Kaisa Ørnevik

  • Tittel: Ekte Fake
  • Hvor/Når: Hartvig Nissens skole fredag 4.januar
  • Instruktører: Jesper Breen Frilseth og John Gunnar Edvinsen.
    Skuespillere: Mariell Sørensen, Anna Hjarne, Christian Wisbech, Sjur Vatne Brean, Tord Kinge, Sophia Senje Ekholt, Sara Wist Tangenes, Jacob Nasseri og Nora Frølich.
  • Kommende forestillinger: Spilles 4.-19.januar
  • Anmeldelse av: Helge Langerud Heikkilä

Første akt tar for seg en “fake” virkelighet. Alt er glattpolert i skjønneste instagramstil. Bilder av høytstående personer henger i bakgrunnen, friske planter står på scenen (som en del av en meget velfungerende scenografi), lyse og milde farger dominerer og skuespillerne synger “For vi er ekte fake”. Vi møter bloggere, plastiske kirurger, familier, anklager og fordommer. Før det hele bindes sammen av en sang som tar et oppgjør med alt vi har sett frem til nå: “For vi skal vise verden hvem vi faktisk er!”

“Fake fasade” er et strålende musikalsk nummer som viser at sinne, energi og opprørsstemning kan fungere like godt som humor på en revyscene. FOTO: Ines Høysæter Asserson og Kaisa Ørnevik 

Det er mye som fungerer her, bruken av scenerommet og overgangene spesielt. I tillegg er skuespillerne flinke til å gi sketsjene tid til å bygge seg opp. De tør å bruke stillhet til sin fordel. Spesielt Sjur Vatne Brean leverer fenomenalt gjennom første halvdel. Jeg ser fortsatt for meg hans forsøk på å sette opp et lerret…

I andre akt er masken tatt av og alt er “ekte”. Bildene på bakveggen har fått gjennomgå og plantene har overlevd pausen med et nødskrik. Nissenrevyen drar den helt ut. KRF får gjennomgå, søskenkjærlighet, fare og trygghet er andre begreper som får kjørt seg. En personlig favoritt er “Ekte hemmeligheter” hvor det å være seg selv får en helt ny dimensjon. Til de sukkersøte tonene fra “Do you wanna build a Snowman” synges det “jeg vil bare være pedo”, for man må jo få være seg selv, være ekte, eller? Å avslutte det hele til toner fra Hairspary er en garanti for god stemning og full trøkk. En skikkelig energibombe!

Dørvakta (Sjur Vatne Brean) forsøker desperat å sjekke legitimasjon. Lykke til. FOTO: Ines Høysæter Asserson og Kaisa Ørnevik

Om jeg skal pirke på noe kunne man med fordel ha kuttet noen numre, revyen er lang og alt er ikke like “on fleek”, men alt i alt spiller det ingen rolle. Ekte Fake er uansett en meget god revy av høy kvalitet. Den er også smart sammensatt ved å la en Sjur Vatne Brean i storform lede an i mange av sketsjene, og deretter overgi styringa til Mariell Sørensen i de store musikalske innslagene. Avslutningen på begge aktene bidrar dessuten til å sy det hele sammen (selv om rammen ekte fake kanskje er litt tynn). Det er lov å være smart, og her har instruktørene Jesper Breen Frilseth og John Gunnar Edvinsen tatt kloke og riktige valg.

Nissenrevyen 2019 Ekte Fake  er helt klart en revy man kan glede seg til. Den er morsom, smart og viser at skolen har et solid grep om revysjangeren, gratulerer med nok en strålende revy. Teaterungdom – fyll opp salen!

OHG-revyen: Fremad mars

Jorda er fucked. På tide å tenke som Elon Musk å komme seg vekk mens man enda kan. Ferden går til Mars. Vi setter oss ned for å se sesongens første skolerevy, på Oslo Handelsgymnasium. Her får vi se skuespillere med utenomjordisk energi, med tanke på manuset de har fått å jobbe med.

Skuespillerne gjør en god figur i årets OHG-revy. FOTO: Jacob Harper

  • Tittel: Fremad Mars
  • Hvor/Når: Oslo Handelsgymnasium torsdag 3.januar
  • Instruktører: Julie Andresen, Hanna Heider Hov og Sebastian Bergsnov.
    Skuespillere: Aksel Melkersen, Balder Bergan-Gulli, Elias Borge Svinø, Hannah Kalager, Finn Lippestad, Martine T. Andresen, Maria Foss Aaserud, Kari Anne Eikeland, Nils Petter Alfsen, Sara G. Anderson, Vilgot Åkesson og Nora Bratfos.
  • Kommende forestillinger: Spilles 3.-12.januar
  • Anmeldelse av: Helge Langerud Heikkilä

Jeg ler 1 gang! 1 gang i løpet av den 33 nummer lange revyen. Så da har man vel allerede lokalisert revyens store problem: den er ikke morsom. Konseptet er godt og den røde tråden følges opp gjennom forestillingen, men det er noe datert over humoren. Ofte er det punchlines som kommer etter sketsjene burde ha vært avsluttet. “Ex on the Beach” refereres til minst tre ganger og Phil Dunphy måten å ta telefonen på har vel blitt brukt opp etter 10 sesonger med “Modern Family”? Teaterungdom.no festet setebeltet, men opplevde ingen lift off.

Skuespillerne jobber iherdig med det materiale de har blitt gitt. De danser og synger, viser stort engasjement og pågangsmot. Nora Bratfos står for et av revyens høydepunkter i en powerballade, mens Hannah Kalager tilfører sine karakterer en etterlengtet ro og sjarme. Alt i alt gjør skuespillerne mye rett, problemet er at sketsjene ikke er morsomme.

Jeg sa at jeg lo 1 gang, Finlands nasjonalsang er en herlig detalj! Ideen bak Tellus sitt inntog hos Peder Kjøs er også artig, og “Jeg beklager” (Siv Jensens kamp mot egne partimedlemmers uttalelser) får meg også til å trekke på smilebåndet. “Isklar” nummeret vil jeg også trekke frem som et av revyens beste.

“Jeg beklager” tar utgangspunkt i ulike FRP-politikeres tøffe år. Legg merke til Nora Bratfos som en overbevisende Sylvi Listhaug. FOTO: Jacob Harper

Alt i alt har OHG-revyen Fremad Mars et artig utgangspunkt og en gjeng på scenen som virkelig gir alt. Dessverre virker humoren gammeldags og ganske teit… Kaller man handikappede for grønnsaker i 2019, og er virkelig mensen så gøy? Jeg ler ikke, men det at revyvåren er i gang, det er en deilig tanke som får meg til å smile.

Våren 2019 skal Teaterungdom.no se og anmelde 26 skolerevyer i Oslo og omegn. Som alltid skal våre anmeldelser være rettet mot ungdom, fordi unge fortjener en stemme. 

Anmeldelser vinter og vår 2019

Nedenfor finner du linker til alle anmeldelsene fra vinter og vår 2019. Siden oppdateres fortløpende – så følg med!

Ønsker du å lese tidligere anmeldelser?  Klikk på lenkene under.

Les våre anmeldelser fra høst og vinter 2018

Les våre anmeldelser fra vår og sommer 2018.

Les våre anmeldelser fra 2017.

Les våre anmeldelser fra 2016.

 

Anmeldelser vinter og vår 2019

Ofelias Begjær

Den klassiske tolkningen av Ofelia må vike for en sterkere og mer handlekraftig versjon!

 

24. DESEMBER: Kulturminister – Trine Skei Grande

24. DESEMBER

Kulturminister Trine Skei Grande


Foto: Mona Lindseth

1) Hva går jobben din ut på og hvordan jobber en kulturministeren for å støtte teatertilbud for unge?

Som kulturminister går jobben min ut på å kjempe for en sterk og fri kultursektor. For å få det til, må det bli enkelt å finne fram i støtteordninger, vi trenger gode rammevilkår, samtidig som vi politikere ikke skal blande oss inn i hva som er bra eller dårlig. Derfor er det fagpersoner som tildeler penger til ulike prosjekter.

For å støtte teatertilbud for unge, jobber jeg blant annet for at det finnes penger man kan søke på for prosjekter rettet mot barn og unge. For eksempel finnes det en egen pott med penger hos Kulturrådet som går til “profesjonell kunst og kultur for barn og unge” til prosjekter over hele landet. Men ikke alle som driver med kultur har det som jobb. De aller fleste gjør det på fritiden sin, som frivillig aktivitet. Sånn som Teaterungdom, som anmelder teater uten å få betalt for det, eller det lokale teaterlaget som utvikler talentene som skal stå på de store scenene våre i framtida. De må også ha midler å søke på og ofte private penger for å klare å lage gode aktiviteter og møteplasser hvor folk kan skape god kultur.

I Kulturdepartementet jobber vi med en stortingsmelding om barne- og ungdomskultur. Det er en liten bok med politikk som Stortinget skal diskutere og bli enige om, hvor vi skal skrive om hvordan vi kan løfte kvalitet for barn og unge. Og hvorfor dette er viktig. Barn og unge fortjener høy kvalitet og at kulturen deres tas på alvor. Som kulturminister er den viktigste saken for meg å jobbe for at alle barn og unge har tilgang på kultur av høy kvalitet, og mulighet til å skape. 

2) Hvordan var ditt forhold til teater som ungdom?

Jeg vokste opp i Overhalla i Nord-Trøndelag og var med i flere ungdomsteaterprosjekter selv, spilte mye amatørteater. Men det var først da jeg flytta til Trondheim og studerte på NTNU som 18-19-åring at jeg opplevde profesjonelt teater første gang. Da jeg var på Trøndelag Teater første gang ble jeg frelst. Etter det har teater vært nært hjertet og jeg prøver å få med meg det jeg rekker hjemme i Oslo og når jeg er på reise.

3) Hva har vært din sterkeste teateropplevelse i 2018?

Jeg har sett mange fine, morsomme og tankevekkende forestillinger. Men den jeg lærte mest av var nok “Utafor” på Det Norske Teatret.

4) Hvilken kulturbegivenhet ser du fram til i 2019?

Det er vanskelig å velge bare én og jeg får heller ikke med meg så mange som jeg skulle ønske. Men jeg ser fram til hele spel-sommeren. Det er så gøy når amatører møter de profesjonelle skuespillerne i samme oppsetning.

I desember 2018 gjennomfører Teaterungdom.no sin aller første JULEKALENDER: Hver dag frem mot jul stiller vi de samme 5 kjappe spørsmålene til en ny teatersjef. Slik blir du litt bedre kjent med teatrene i Norge og personene som leder dem. Kjapt, enkelt, og på ungdoms egne premisser.

23. DESEMBER: Oslo Nye Teater – Kim Bjarke

23. DESEMBER

Kim Bjarke – teatersjef ved Oslo Nye Teater


Teatersjefen som teaterungdom, ca 16 år

1) Hva går jobben din ut på?

  1. Først og fremmest at lave et kunstnerisk repertoire, der nogle gange rammer bredt og andre gange rammer dybt. Når det både rammer bredt og dybt bliver jeg stolt og glad. Som i tilfældet med Snøfall. Teatret er et sted for fordybelse, fællesskab og nærvær. En bastion i det moderne liv vi skal værne om og udvikle.

2) Hvordan var ditt forhold til teater som ungdom?

  1. Ved et tilfælde så jeg “Romeo og Julie” på Aalborg Teater som 14 årig. Jeg skjønte ikke en dritt, men de var nakne og jeg var solgt. Senere lavede jeg gymnasie og universitets revy. 21 år gammel blev det så regi linjen på Statens Teaterskole i København.

3) Hva har vært din sterkeste teateropplevelse i 2018?

  1. “Girls and Boys” af Dennis Kelly på Royal Court.

4) Hvilken forestilling gleder du deg spesielt til i 2019?

  1. “Min Brilliante Veninde” på Oslo Nye Teater.

5) Hvordan skal du feire julen?

  1. I VU. Verden utenfor. I mit hjemland langt mod syd. Med pinnekjøt lillejuleaften og to fede ænder juleaften. 

I desember 2018 gjennomfører Teaterungdom.no sin aller første JULEKALENDER: Hver dag frem mot jul stiller vi de samme 5 kjappe spørsmålene til en ny teatersjef. Slik blir du litt bedre kjent med teatrene i Norge og personene som leder dem. Kjapt, enkelt, og på ungdoms egne premisser.

22. DESEMBER: Studentteatret Immaturus – Ingvild Bjørnson

22. DESEMBER

Ingvild Bjørnson – Teatersjef ved studentteatret Immaturus

 

1) Hva går jobben din ut på?

Jeg leder Studentteateret Immaturus. Jeg skal ha oversikt over alt det administrative, og sikre kunstnerisk kvalitet for våre grupper og teaterproduksjoner. Jeg anser det også som mitt ansvar å bidra til at flere unge mennesker (særlig studenter) lærer seg å like teater.

2) Hvordan var ditt forhold til teater som ungdom?

I oppveksten har jeg vært aktiv i Barne- og ungdomsteateret på Rogaland Teater. Jeg utviklet på sett og vis et litt sårt forhold til teater i ungdomsårene, da jeg innså at teater var enormt viktig for meg. Når det gikk bra var det det beste jeg visste, men det var mange nedturer. Jeg fikk aldri en stor rolle, og fikk ofte avslag på audition. Da jeg gikk på Romerike folkehøgskole lærte jeg at det ikke var det å stå på scenen som var viktig for meg, men teateret i seg selv. Siden har jeg forelsket meg på nytt og på nytt.

3) Hva har vært din sterkeste teateropplevelse i 2018?

Teateråret i Bergen har vært utrolig bra, jeg kunne nevnt i fleng! Jeg koste meg veldig med å regissere “Vaginamonologene” i lys av #METOO i vår. ”Arv og Miljø” på DNS stikker nok av med seieren som den sterkeste teateropplevelsen.

4) Hvilke forestillinger gleder du deg spesielt til i 2019?

Jeg gleder meg alltid veldig til Festspillene i Bergen. Ser også fram til ”Våre barn” på DNS, og ”HEIM 2” på Hordaland Teater.

5) Hvordan skal du feire julen?

Jeg skal reise til Fredrikstad og feire jul med samboeren sin familie. Det blir min første jul uten min egen familie, så det blir litt spesielt. Heldigvis er familien hans veldig fine folk. Svigermor har planer om å lage pinnekjøtt spesielt for meg, så jeg føler meg veldig velkommen.

 

I desember 2018 gjennomfører Teaterungdom.no sin aller første JULEKALENDER: Hver dag frem mot jul stiller vi de samme 5 kjappe spørsmålene til en ny teatersjef. Slik blir du litt bedre kjent med teatrene i Norge og personene som leder dem. Kjapt, enkelt, og på ungdoms egne premisser.

Knausgård på 90 minutter

Det er ikke mange som får stå på Nationaltheatrets hovedscene med en soloforestilling. Else Kåss Furuset har gjort det med Kondolerer, og senest Rune Andersen i sin rørende forestilling Lykkeliten. Det krever sin kvinne eller mann for å bære, ja, la oss si 90 minutter, på den mest tradisjonsrike og prestisjefylte teaterscenen i landet – helt alene. Liv Gulbrandsen ser ikke ut til å ha verken ærefrykt eller ydmykhet i møte med oppgaven og sparker hardt til i sin Knausgårdgjennomgang.

Liv Gulbrandsen er en merittert forfatter, forteller og programleder, som liker å se kritisk på litterære fenomen. FOTO: Stine Friis Hals

Tittel: Knausgård på 90 minutter

Av og med: Liv Gulbrandsen, etter Karl Ove Knausgårds Min Kamp

Tid og sted: Nationaltheatret, Hovedscenen, 13. desember 2018

Kommende forestillinger: Ingen oppsatte datoer. Liv Gulbrandsen spiller sin andre forestilling, 50 Shades på 90 minutter, den 20. desember.

Anmeldelse av: Mari Noodt

Det er virkelig lite tradisjon og normal nationalpraksis å skimte under Liv Gulbrandsens soloforestilling. Bortsett fra at dama selv står alene på scenen, er det få likheter til Kondolerer og Lykkeliten. Gulbrandsen har et annet oppdrag enn Kåss Furuseth og Andersen, hun skal nemlig gjenfortelle Min Kamp av Karl Ove Knausgård. Det er ikke hennes personlige historie som skal fram, men hans. Selvfølgelig godt krydret med hennes reaksjoner på dette tilsynelatende selvbiografiske mesterverket. Som publikummer får heller ikke vi sitte som stumme observatører. Gulbrandsen kommanderer oss til både det ene og det andre, og før vi vet ordet av det roper vi som Knausgård: “Min far er død, skal jeg runke?!”. Som sagt, ikke helt normal praksis…

Det er allikevel et effektivt og godt grep for å få oss involvert i det hun forteller, og i hennes underliggende motiv. Er dette god litteratur? Er det greit å utlevere seg selv, og spesielt andre, på denne måten? Ved å ta ordene i egen munn, kjenner vi både på ubehaget i noen av frasene, men også det komiske. Knausgård på 90 minutter er framfor alt en veldig morsom forestilling. Først og fremst på grunn av Gulbrandsens fantastiske formidlingsevne og skarpe blikk, men også på grunn av Knausgårds egen skriving og historie. Dratt ut av boka og opp på scenen, blir passasjene, og nærmest hele prosjektet, litt mer banalt og egentlig ganske teit. Det er i alle fall Liv Gulbrandsen helt tydelig på at hun synes. “Jeg har lest disse bøkene med rasshølbrillene på”.

Første akt, gjennomgangen av bok 1 og bok 2, er for det meste harselering med Knausgårds skrivestil og historiene om han. Gulbrandsen briljerer med harde spark under forfatterens beltested, og vi er mange som ler så vi griner. Ofte skal det ikke mer til enn et tekstutdrag og et bittelitte blikk fra fortelleren, før vi braser ut i latter. Det er hennes fantastiske timing, finmimikk og kroppsspråk som legger grunnlaget for en latterkule av en første akt.

Andre akt starter litt på samme måte, men noe sier oss at fokuset har endret seg. Gulbrandsen vil så gjerne komme seg til bok 5. Bok 3 og 4 raser avgårde, med færre latterbølger, og så kommer den, “Tonjes bok” som Gulbrandsen kaller den. Stemningen endrer seg drastisk og det underliggende motivet kommer tydelig til overflaten. I boka får Knasugårds ekskone Tonje gjennomgå hardt. Gulbrandsen langer ut mot både Knausgård, medforfattere og forlagsbransjen, med et ønske om å skape diskusjon rundt denne formen for utleverende litteratur. Rasshølbrillene er på med dobbel styrke og Gulbrandsens feministiske hjerte banker helt utenpå skjorta. Det er vanskelig å ikke la seg berøre av det hun sier, spesielt når hun drar fram et kapittel fra boken der Knausgård skriver om en mulig voldtekt. Den humoristiske undertonen har dratt oss inn, og nå må vi ta stilling til det som også er vanskelig. Vi forstår Gulbrandsens kritikk, og sitter nærmest med rasshølbrillene på selv. Gjennom dem blir passasjene for det første veldig morsomme, men det plasserer også bokprosjektet i et litt annet lys. Fenomenet er et fenomen på bekostning av noe.

Du trenger ikke kjenne bøkene nevneverdig for å kose deg med Knausgård på 90 minutter, men det hjelper å ha litt kjennskap til hva Min Kamp-prosjektet går ut på. Det er allikevel Liv Gulbrandsens fortellerkunst som er det bærende i denne forestillingen. Tro meg, hvis du interesserer deg ørlitegrann for feminisme, litteratur, ytringsfrihet eller bare god, smart humor, vil du bli begeistret for Knausgård på 90 minutter!

21. desember: Teater Manu – Mira Zuckermann

21. DESEMBER

Mira Zuckermann, teatersjef ved Teater Manu

Foto: Caroline Roka

1) Hva går jobben din ut på?

Jeg er teatersjef, en jobb jeg har hatt i snart 20 år. Det er en veldig variert arbeidsdag, men primæroppgaven min er å ha det kunstneriske ansvaret for alt som skjer på teatret.

2) Hvordan var ditt forhold til teater som ungdom?

Jeg fikk det inn med morsmelken, da min mor var syerske på teater. Det ble mye smugtitting opp gjennom årene frem til jeg var ungdom og ville prøve meg ut på scenen selv. 

3) Hva har vært din sterkeste teateropplevelse i 2018?

Min sterkeste teateropplevelse var uten tvil vår egen teaterforestilling «Gråtende hender» som handler om døves situasjon før og under 2. verdenskrig. Det var en tøff opplevelse å dele dette med publikum, og å oppleve at flere satt og gråt i stedet for å gi applaus på slutten.

4) Hvilke forestillinger gleder du deg spesielt til i 2019?

Vi gleder oss til å ta «Gråtende hender» ut på USA-turne til våren. Jeg er veldig spent på hvordan det amerikanske publikummet kommer til å ta i mot denne forestillingen.

5) Hvordan skal du feire julen? 

Jeg feirer julen med å være sammen med barn og barnebarn. Det kommer familiemedlemmer fra alle verdens hjørner, og det skal bli godt å samle alle sammen rundt ett middagsbord igjen.

I desember 2018 gjennomfører Teaterungdom.no sin aller første JULEKALENDER: Hver dag frem mot jul stiller vi de samme 5 kjappe spørsmålene til en ny teatersjef. Slik blir du litt bedre kjent med teatrene i Norge og personene som leder dem. Kjapt, enkelt, og på ungdoms egne premisser.

 

20. DESEMBER: Den Norske Opera & Ballett – Annilese Miskimmon

20. DESEMBER

Annilese Miskimmon, the opera director of  the The Norwegian Opera and Ballet

Foto: Pressebilde fra Den Norske Opera og Ballet sin hjemmeside

1. What´s your job description?

I collaborate with a lot of colleagues to make decisions, but basically I choose the operas we perform.  I also who directs, designs and conducts them, as well as who sings in them. In this work, I do take in the needs of the audience and the artists in the house, but also make sure that the budget is in balance.

2. What was your relations to the theatre/opera when you were young?

I loved musicals and plays of all kinds. When I was about 10 I went to see my first opera: “Mozarts the Magic Flute” – and I realised opera was simply a more complex classical music version of all the things I loved about the theatre. I fell in love with it because of its beauty and power as an art form that talks about the big questions of life – and does it in an often mysterious way.

3.  Which is the best performance you’ve seen in 2018?

Our childrens chorus performed “Purriot og den forsvunne bronsehesten” this spring, which is a story about a detective who is a leek. This fall they did “Maxwell Davies’Askepott – en barneopera”. I loved both shows a lot!

4. Is there a particular performance you’re looking forward to see in 2019?

We are doing a big all-male-voice opera by Benjamin Britten, “Billy Budd”, set on an English submarine in 1940. It is full of the music of the sea and it is one of my favourite operas – so I cannot wait to hear the orchestra and singers perform this piece. The opera is from 1951, but will have its first Norwegian premiere 18. January 2019.

5. How will you be celebrating christmas?

I’ll be in Oslo with riskrem! Plus I always listen to a radio version of “A Christmas Carol” by Charles Dickens on Christmas Eve– it makes me cry in a good way.

This desember, Teaterungdom.no host its first very own Advent calendar: Every day towards Christmas we will ask five quick questions to a new theater director. This way you can get to know the theaters of Norway, and the people who leads them. Quick, easy and for the young adults.

19. DESEMBER: BIT Teatergarasjen – Sven Åge Birkeland

19. DESEMBER

Sven Åge Birkeland, teatersjef ved BIT Teatergarasjen


FOTO: Thor Brødreskift

1) Hva går jobben din ut på?

Sjekke ut sammenhenger og etablere strategier for hvordan bidra til å gjøre verden et bedre sted å være for oss alle. 

Dette arbeidet resulterer i forestillinger og events som møter et stort publikum, både her hjemme og på turne globalt, og

vi greier da – på et vis – å legge tilrette for at folk tenker og handler sammen. Utfordrende og gøy sjefsjobb!

2) Hvordan var ditt forhold til teater som ungdom?

Fraværende helt til jeg så noe sjokkerende diva-aktig og da var jeg solgt.

3) Hva har vært din sterkeste teateropplevelse i 2018?

Giseles Vienne (Frankrike) sin forestilling CROWD, som BIT Teatergarasjen co-produserte og viste under Oktoberdans 2018.

4) Hvilke forestillinger gleder du deg spesielt til i 2019?

Mange, men kanskje bosniske Tea Tupajic`s DARK NUMBERS (mars 2019) og Miss Revolutionary Idol Berserker fra Japan (oktober 2019) peker seg spesielt ut. Det blir et vilt bra teater-år for oss!

5) Hvordan skal du feire julen?

Ganske tradisjonell feiring med min kjæreste/kone & hennes familie i de franske alper.. først og fremst ha noen dager fri!!!  (- en spesifisering; min kone og hennes familie ER franske, derfor er vi der (familiefeiring mao). Ellers kunne det fremstå som cocky og blærete..) 

 

I desember 2018 gjennomfører Teaterungdom.no sin aller første JULEKALENDER:
Hver dag frem mot jul stiller vi de samme 5 kjappe spørsmålene til en ny teatersjef. Slik blir du litt bedre kjent med teatrene i Norge og personene som leder dem. Kjapt, enkelt, og på ungdoms egne premisser.