Gjengen bak Stabekkrevyen sjarmerer med sin stå-på-vilje. Denne hjemmesnekra revyen er ikke den morsomste jeg har sett, men det jobbes utrolig hardt, og de skal absolutt ha for forsøket!
Tittel: Hærverk
Hvor/når: Stabekk videregående, 26. februar
Skuespillere: Fanny Fenstad, Mathea Indahl, Karoline Wiken, Julie Enger, Marcus Mallin Breen, Nicolai Gerdts og Teodor Aspenes Janson
Kommende forestillinger: t.o.m. 29. februar
Anmeldelse av: Kamilla Skallerud
Med tittelen Hærverk og en nedtagget plakat, var jeg ikke helt forberedt på at hovedtema i revyen kom til å være «hvordan vi ødelegger jorda», men det var det altså. Det hele starter med masse søppel på scenen og åpningssang med budskap om at alle må ta ansvar og rydde opp. Videre følger en rekke sketsjer med ulikt tema, og den korte sketsjen om Greta Thunberg som må løpe videre fordi hun skal rekke innom alle årets skolerevyer, er kanskje den beste av dem alle.
Revyen bærer preg av altfor mange ideer, vansker med å kutte sketsjer, og dermed også en litt for lang revy uten et klart mål. De spiller mye på arbeidet bak å lage en revy, og har selvironi på blant annet dårlig scenografi. I en av sketsjene pitcher de egentlig bare en idé til en sketsj de hadde tenkt til å lage, men som aldri ble ferdig, og innen pitchen er ferdig, har det blitt en sketsj ut av det også. En annen sketsj tar for seg den gjennomgående parykkbruken til en av skuespillerne. Etter å ha blitt enige om at alle hårsveiser er greit, tvinger de ham til slutt til å ta av parykken, og det viser seg at fyren er skalla. Ofte er innholdet i sketsjene bedre enn punchlinen, og flere av skuespillerne er best når de spiller seg selv.
Den fete lysriggen fikk det hele til å se ut som et rockeshow, og med en god del mer energi fra bandet kunne det kanskje blitt det også? Bandet fremstår dessverre tamt, og det hjalp ikke på lyden at to av bandmedlemmene gjorde mye annet sprell, fremfor å spille. Selv om disse sprellene var noe av det morsomste med revyen.
Det er likevel danserne som peker seg ut som heltene i Stabekkrevyen 2020! Der dansenumre ofte fører til et unaturlig brudd i en revy, var det helt motsatt her. Danserne kom inn med en ny energi og løftet revyen flere hakk hver gang de var på scenen. De var samkjørte og hadde skikkelig kule koreografier. Flere steder ble også dansen brukt som et virkemiddel i sketsjene, f.eks. der David Toska slipper ut av fengsel og ikke aner hva han skal gjøre. Det hele ender i et stort dansenummer, og her blir jeg også imponert over det lille steppebreaket til Marcus Mallin Breen!
Alt i alt, kan Stabekkrevyen oppsummeres som et helhjertet forsøk med et halvhjertet resultat. Det er tydelig at alle gjør sitt beste, men det virker ikke som de har noe særlig erfaring med revyformatet, og det blir ikke annet enn en helt ok revy.
