Frukost i det grønne

Vi befinner oss på scene 3 på Det norske Teatret. Det er premiere på Frukost i det grønne. Jeg aner virkelig ikke hva jeg skal forvente. Jeg vet det er snakk om 50 minutter, at det er snakk om en absurd tekst hvor man spiser frUkost i skyttergraven…med mor og far…med en fange… Mer vet jeg ikke. Men herregud som jeg gleder meg.


Jeg synker dypt ned i stolen ved inngangspartiet. Jeg leser. Jeg er spent.

Handlingen i stykket er egentlig forklart. Det er det som skjer. Helt konkret. Det er 6 skuespillere som alle leverer solide skuespillerprestasjoner. Teksten er absurd og leken, med krigen som bakteppe. Jeg ler mye. Dette er teater det svinger ordentlig av. Hvordan er det egentlig mulig? Hva er det ved krig som får en til å le? Og dersom man ler, er det greit å le av krigens humoristiske absurditeter?

Mitt korte svar er JA! Og denne forestillingen er på mange måter beviset på akkurat det. Hvorfor kriger man om ingen egentlig vil krige? Og hva skjer om man utviser full respekt både for krigen som fenomen og for sine motstadere som mennesker og enkeltpersoner? Dette klarer Frukost i det grønne å ballansere på en genial måte. Mest imponerende er det allikevel at de klarer å vekke deg på slutten. For selv om forestillingen er gøy, er ikke krig morsomt. 

Scene 3 er Det Norske Teatrets mest eksperiementelle scene, og slike eksperimenter som det vi fikk se i dag vil vi gjerne se flere av.

– Helge

Tusvik og Tønne – Skammer seg

Tilbake på Latter. Tilbake på hovedscenen. Duoen fra radio. Duoen fra TV. Jeg blir så glad for å skrive: at det er akkurat der de hører hjemme!

Det er altså så gøy å synke ned i setet på Latter og la disse to tuppene kjøre på. De er forberedt, de synger og danser, men de er aller best når de improviserer. Når de får publikum opp på scenen og påpeker hvor selvfølelig det er at han går på BI.

De skammer seg. De forteller om skam som om det er en følelse du vil slippe å føle på etter denne kvelden. Med dette lykkes de til fingerspissene. Jeg vil heller trekke det så langt at du burde skamme deg om du ikke får med deg denne forestillingen på Latter. Skamme deg som om du spiser buser, leker hoppetiss eller jokker på lekekameraten din i barnehagen. Skamme deg skal du! Kom deg til Latter!

– Helge

SISTE SANG

Torsdag forrige uke tok Helge og jeg turen til Grusomhetens Teater for å se på deres nypremiere av forestillingen Siste Sang.  I foajéen satt det to personer; Lars Øyno (teatersjef og stykkets regissør) og én ivrig publikumer. Med oss fra Teaterungdom var vi tre som hadde kommet for å se forestillingen. Vi ventet et par minutter for å se om det dukket opp flere og til slutt hadde vi blitt syv. ”Dette er avantgarde-teater!” sa Øyno og vi gikk ned trappen til teaterets eneste scene og satte oss alle i midten for det som ble en intim og enestående forestilling.

Siste Sang er inspirert av den franske forfatteren Isidore Ducasse og forestillingen tar for seg de tre siste timene av hans liv før han dør i den unge alder av 24 år. Under psevdonymet Comte de Lautreamont gav han ut boken Maldorors Sanger. Først 50 år senere oppdaget surrealistene hans verk og hans forfatterskap ble dyrket innenfor sjangeren.

Lars Øyno og Grusomhetens Teater følger ideene til franske Antonin Artaud hvor menneskets kropp gir liv til handlingen ved bruk av pust og bevegelse. Det er lite tekst og forestillingens handling bæres helt og holdent av skuespillernes fysiske utrykk og tilstedeværelse. Og resultatet blir noe helt egenartet og unikt, langt fra det man vil finne på de institusjonelle teatrene. Det er en fantastisk opplevelse å ta del i det Rita Lindanger, Lars Brunborg og Odille Heftye Blehr skaper på scenen. Det er en presisjon og disiplin i alle bevegelsene som kun kan komme fra intens trening, men samtidig ligger det også noe uanstrengt og spontant over det hele som gjør at man ikke faller ut av det som foregår på scenen. Man tror man har skjønt mønsteret for så å bli overrasket gang på gang.

Siste Sang handler om døden til en ung mann i 1820, men temaene som blir tatt for seg er like aktuelle i dag. Hvordan kan man få lov til å være seg selv i et samfunn hvor normer og forventninger er allerede bestemt for deg? Hvordan kan vi bryte ut av et fast mønster og transformere til noe annet – den man egentlig var ment til å være?Vi blir oppmuntret til å sette spørsmål ved ting, men følger du ikke pensum får du allikevel stryk. Hvordan kan det påvirke ditt liv?

Dette er en forestilling som satt lenge igjen i kroppen etter jeg forlot teateret og det er sjeldent jeg lar meg rive med på samme måte som jeg gjorde her. Siste Sang spilles t. o. m. lørdag 20. februar og jeg vil oppfordre alle til å ta turen til Grusomhetens Teater for å oppleve denne type teater. For noen kanskje for første gang?

 

-Stine

TILNÆRMA LIK

Denne forestillingen handler om et tema vi alle kjenner til: Cash money, spenn, gryn, penger. Vi møter karakterer som alle har lite av nettopp penger og vi ser hvordan livet deres påvirkes av det. De støter på velkjente utfordringer hele veien og må stadig velge mellom egen vinning og det som tilsynelatende er moralsk riktig. De fleste av oss har vel gått forbi en tigger og måtte ta valget om å gi vedkommende noen kroner eller ikke? Og den kjedelige ekstrajobben, er den egentlig verdt den luselønna likevel? Og vi har vel alle sett på en altfor dyr vare og lurt på om vi ikke bare skulle snike den ned i sekken? Nettopp, her er det mye å kjenne seg igjen i!
 

På grunn av tematikken og en enkel, men kul og effektiv scenografi, var jeg revet med fra jeg satt meg ned i salen. Og forestillingen blir faktisk mer og mer spennende utover! Alle historiene vi får oppleve er viklet sammen på en slik måte at man lett kan se sammenhengen, og alle byr de på humor, spenning og ikke minst ettertanke. Om du velger å se denne forestillingen kan du også glede deg til monologen i midten, som både er morsom og ekkel, og som virkelig var potetsalaten på denna pølsa! Det er ikke dumt å gå med en venn, for det kan godt hende du har ett og annet du vil diskutere etterpå!

– Maren

Auditiontips!

Den store auditionsesongen er i gang og enten du skal søke skole eller jobb er det en del ting det kan være lurt å tenke på.

1. Kom forberedt! Den verste følelsen man kan ha på en audition er når man ikke kan det man skal, enten det er en sang eller en monolog. Man skal overbevise “juryen” om at man fortjener denne skoleplassen eller jobben, og da må man faktisk legge ned litt innsats i forberedelsene til selve auditiondagen.

Forbered deg godt
 

2. Vit hva teksten din handler om! Enten du skal synge eller lese en monolog anbefaler jeg på det sterkeste å lese hele skuespillet/musikalen den er hentet fra. For å gjøre en troverdig karakter er det viktig å vite hva teksten faktisk handler om, for ofte ligger det mer bak enn man tror.

3. Hva du velger av materiale bør gjenspeile skolen eller jobben du er på audition til. For eksempel bør du ikke synge en popsang hvis du er på audition til en klassisk musikal. Sang eller monolog burde passe til rollen du søker, samtidig som den skal vise dine beste sider, så tenk nøye gjennom hva du velger. Ofte har auditionkomitéen laget en liste med materiale du kan velge mellom, så da anbefaler jeg at du velger det som får vist best hvem du er og hva du kan.

4. Antrekk. Du bør være presentabel for rollen du søker, men tenk også på å se ordentlig ut. Farger trekker oppmerksomhet, så særlig på fellesauditioner (dette gjelder hovedsakelig for dansere) anbefaler jeg å ha synlige farger for å trekke til seg blikket til “juryen”. Du går jo på audition fordi du ha jobben/skoleplassen, og da er det viktig at du blir lagt merke til. Mange auditioner er ganske tidlig på morningen, så sminke (hvertfall for jenter) er lurt! Hvem vil vel ansette en som ser ut som den nettopp har stått opp? Pass også på at du er gjenkjennelig i forhold til bildet du har på CV’en din, for det er det juryen sitter med når de ser deg på audition, og da er dumt å ikke bli gjenkjent.

5. Stå opp tidlig på auditiondagen, så du rekker å våkne før selve audition. Spis en god frokost, gå gjennom det du har forberedt og pass på å varme opp godt! Spesielt på danseauditioner blir man ofte kastet rett ut i det, og da er det lett å skade seg om man ikke er ordentlig varm.
Vær ute i god tid på auditionstedet, ingenting er så flaut som å komme for sent til en audition. Det er helt normalt å være nervøs, men pass på å puste! En fyr jeg kjenner pleier alltid å høre på temasangene til superheltfilmer som Spiderman, Batman, Indiana Jones osv på vei til audition, for det gir han den mentale styrken han trenger for å gjøre sitt beste og vise hvem han virkelig er!

6. Ha alltid en plan B! Som regel får man beskjed om hvor mange og hvilke typer sanger/monologer man skal forberede til audition, men ta alltid med noe ekstra. Juryen kan ofte finne på å spørre om å få se noe annet, så det er lurt å ha et variert repertoar så du lett kan vise flere sider av deg selv. Pass også på å ha noter til sangene du skal synge, helst med både akkorder og utskrevne noter. På en av de forrige auditionene jeg var på måtte jeg bytte sang fordi pianisten ikke klarte å spille notene jeg kom med da det ikke var akkorder, og da kan man fort bli litt stresset hvis man ikke er forberedt at det kan skje.

 

7.Det er ofte mange på audition samtidig, så ta plass og gi alt! Du får som regel bare denne ene sjansen til å vise deg for juryen, så tenk gjennom hvordan du vil fremstå. Det kan være lett å sammenligne seg med andre i rommet og tenke at man ikke er god nok, men ofte er juryen på jakt etter typer og ikke nødvendigvis de “flinkeste”, så få frem din personlighet.

Auditiondagen kan bli lang, så ta med nok mat og drikke.

Har du noen special skills er det også lurt å ta med det du trenger for å få vist dette; kan du sjonglere, ta med sjongleringsballer! 

 

Lykke til 😄

 

– Kamilla 

 

 

MÄRTHA – the musical

Jeg vil begynne med å applaudere. Latter gjør sin første musikal på mange år. De kjører på med flere musikere, mange aktører på scenen og skriver eget manus og melodier. Modig, kult og beundringsverdig. Jeg er fortsatt usikker på om de lander helt på beina med selve forestillingen, men opplevelsen inne på Latter er fortsatt strålende.


 

Hurra for Latter sin nye storsatsing, teaterungdommen applauderer.

Det er vanskelig å skulle skrive en ren anmeldelse av selve forestillingen når det kommer til Latter. Hele kominorges scene er så mye mer enn teater. Her kan man ta seg en øl, man kan få seg en matbit og sånn sett krydre opplevelsen med mer enn underholdning. Hele stedet er strøkent. Ølet er perfekt kaldt, baren er passelig brun og toalettene (kanskje litt rart å nevne, men de fortjener virkelig å bli nevnt denne gangen,) er så rene at man kan speile seg i dem.


 

Øl er godt på teater

Rammen rundt er som dere skjønner upåklagelig. Selve forestillingen er vel, tja, litt tam. Historien om prinsesse Märtha i verdens beste land som vil være spesiell er kanskje ikke den beste. Alle de 500000000 Disney-referansene treffer nok ikke så godt som de hadde håpet. Jeg koser meg, men jeg ler litt lite, jeg bryr meg lite, og jeg er ikke ekstatisk når jeg forlater salen. Det er flere numre jeg liker «Hest-er-best» og «sangen-med-de-alternative» er høydepunkter.

Totalt sett sitter jeg vel igjen med en følelse av at selve musikalen ikke når helt opp, men teateropplevelsen den er stadig god. Så grunnene til å ta turen til latter og drikke øl mens man ser på Märtha er langt flere enn grunnene til å la være.

Helge

Ingun Bjørnsgaard prosjekt “GOLDEN FLEECE”

Når man setter seg ned i salen på Dansens hus er det vanskelig å vite hva man kan forvente. Dansekunstnere av høyeste internasjonale kvalitet kan som ingen andre kunsten å fange publikum ved bruk av kroppsspråk. Er man i tillegg en annerkjent koreograf slik Ingun Bjørnsgaard er kan man ikke fovente noe annet enn kvalitet, og det var vi vitne til fra rad 4 nå i kveld.


 

Bare så det er sagt, det er samtidsdans det er snakk om. En kunstform som snakker mer til følelsene enn forstanden. Som tittelen antyder er forestillingen ispedd hentydninger til gresk mytologi. Publikum opplever Medea, denne dystre kvinnen, vi opplever hatet, frykten, det destruktive. Vi ser et gyllent skinn. Dette er mer magi og eventyr enn en fortelling. Nærmere bevegelser enn dans, og det er nettopp det som gjør at denne danseforestillingen tidvis briljerer.

Når den er på sitt beste sitter jeg ytterst på stolkanten. Dansens mellom de to mannlige danserne var et høydepunkt. Stramt, sterkt, men også lekent. Noe man trenger, for musikk, stemning og ansiktsuttrykk gir liten plass til annet enn blodig alvor.

Jeg sitter igjen med flere spørsmål enn svar. Jeg faller inn og ut av fortellingen. Jeg storkoser meg, før jeg faller litt ut. 

Forestillingen er god. Kvalitet i alle ledd, men ikke en innertier. Jeg savner litt mot, mer lek, mindre statiske følelser og litt mer tak i historien. Musikken ble mer slitsom enn inspirerende (selvom grepet med å ta en felespiller opp på scenen fungerer utmerket).

Dette er ikke kommersielt, dette er kunst. Om du vil oppleve noe sanselig og kanskje utvide horisonten din kan dette være forestillingen for deg. Dansens hus har også en egen ungdomsrabatt. Er du under 25 år får du de fleste forestillingene til 150 kroner. GOLDEN FLEECE av Ingun Bjørnsgaard er verdt mye mer.

Helge

Märtha the musical – prøveforestilling

I dag var Stine og jeg så heldige å få med oss prøveforestillingen på Märtha the musical på Latter.

 

Prøveforestillinger er de forestillingene man har før premieren. Altså kan mye fortsatt endres, og man får testet ut hva som funker for publikum.

 

Vi koste oss veldig og lo masse, så det blir spennende å se igjen forestillingen om en uke! Da får dere også en ordentlig anmeldelse 🙂

 

Kamilla

Tap Oslo 2016

Har du noen gang sett en steppdanser og tenkt: Det der ser skikkelig teit ut. De har sko med jern og lager lyd når de danser!? Vel, det var mitt førsteinntrykk. Men på mystisk vis ble jeg lurt med på en steppetime, og elsket det etter først sekund! Så hvis du derimot er av typen som syns stepp ser ganske kult ut, har du nå sjansen til å lære litt av noen av verdens beste steppdansere.

På fredag bokstavelig talt braker det løs med årets utgave av Tap Oslo! Dette er en tredagers dansefestival med hovedfokus på stepp som arrangeres i Oslo for andre gang. Festivalen er åpen for alle som liker å danse, uansett tidligere erfaring, for her undervises det på alle nivåer ? det er til og med en egen klasse for deg som aldri har steppet før! I tillegg blir det introduksjonsklasser i bl.a. authentic jazz, hous og salsa.


Bilde fra en av fjorårets klasser på Tap Oslo. Fotograf: Iselin Jansen
 
I Oslo finner du Norges eneste steppdansskole, At Tickle Toes. I tillegg til å undervise på 8 forskjellige nivåer, fungerer skolen som et bindeledd for de fleste norske steppdansere, og det var da jeg tråkket på dørterskelen til denne skolen jeg virkelig ble hektet på steppdans. Det tok ikke lang tid før jeg hadde steppet meg opp på høyeste nivå, så for å lære mer måtte jeg ut av landet. I tillegg til å studere steppdans et år i Barcelona har jeg vært på mange steppefestivaler rundt i Europa, og en av de jeg har reist mye med er Iselin Jansen, jenta bak Tap Oslo!

Iselin var like frustrert som meg over tilbudet vi har i Oslo, men i stedet for å rømme til Barcelona, tok hun saken i egne hender og heller brakte Barcelona hit! Vår nå avdøde venn, Ludovico Hobravella, var en stor pågangsdriver for en egen festival i Oslo. Han fikk bare oppleve den første festivalen, og det var med en stor klump i magen vi så vår kreftsyke venn opptre for siste gang på fjorårets Tap Oslo. Likevel har han lagt igjen mange spor, og er også en av de som har samlet steppemiljøet i Oslo.

I år er det igjen tre fantastiske steppelærere på plakaten, som er vel verdt å få med seg! Min gode venn Ivan Bouchain fra Barcelona underviser på de laveste nivåene, mens Joseph Wiggan og Sarah Reich fra USA deler på de høyere nivåene. Lørdag kveld blir det forestilling på Teaterkjelleren, så om du ikke har mulighet til å delta på workshopen, anbefaler jeg virkelig å få med forestillingen! Her skal alle lærerene fra festivalen opptre, i tillegg til flere av Norges beste dansere.  

Det kreves mye å arrangere enn steppefestival i lille Norge, og jeg er utrolig glad for at Iselin har kastet seg uti det nok en gang. I tillegg til å danse og undervise, er Iselin utdannet fotograf og studerer nå psyokolgi på UiO. Verdt å nevne at hun har gjort alt dette i en alder av 24 år?!


Selvportrett av Iselin Jansen

Det finnes ingen grenser for hva man kan klare om man bare har store nok drømmer!

Jeg kan vel påstå så mye som at Tap Oslo er et unikt tilbud for steppdanserne i Norge, men det er også en fantastisk mulighet for deg som er litt nysgjerrig til å teste ut om dette er noe du vil fortsette med. Det kan være skremmende å melde seg på et helt semester med noe du ikke vet om du liker, så en time eller to på Tap Oslo burde gi en smakebit på hva du har i vente.

 

Mer informasjon og påmelding finner du her: 

http://www.norwegianrhythmproduction.com

Det sosiale teatret

Har du tenkt på hvor sosialt teater kan være?

Mange tenker på teater som en arena for det kulturelle, intellektuelle og for underholdning, men selv setter jeg det sosiale aspektet veldig høyt når jeg tenker på teater. Til dels kan jeg vel si at jeg er avhengig av det sosiale for å kunne fôre teaterinteressen min.
Jeg er sykepleier og har derfor ikke et stort nettverk av teaterinteresserte rundt meg. Selvsagt kunne jeg dratt på teater alene, men det ville blitt litt ensomt i lengden. Venner med felles interesse er derfor avgjørende for min del. For det å dra på teater er mer enn bare en forestilling, det er også det sosiale aspektet ved teaterturen som appellerer til meg. Opplevelsen og det sosiale starter allerede når billettene er bestilt, blir med når vi sitter på T-banen på vei til teateret, og fordi jeg er naturlig stressa, er vi ALLTID på teatret minst 30 minutter før forestillingen, noe som gir oss god tid til andre sosiale gjøremål. Opplevelsen slutter ikke nødvendigvis når forestillingen er ferdig heller, for hvis stykket gir inntrykk eller er eksepsjonelt bra, er sannsynligheten stor for at det blir et samtaletema lang tid fremover. Kanskje vi til og med må se forestillingen en gang til? I Oslo har de fleste teatrene enten ungdomskort eller studentrabatt, så det blir heldigvis ikke så dyrt å se de beste teaterstykkene flere ganger 🙂

Det å gå på teater ser jeg også på som en fin mulighet til å møte andre teaterinteresserte. Noen vil kanskje tenke det er rart å gå bort til fremmede og starte en samtale uten videre, det anses kanskje ikke som “helt normalt” i dagens samfunn, men om man likevel tør å ta til motet, kan man plutselig oppdage at man har noe til felles. Det ene fører til det andre, og plutselig har man fått nye venner. Det er på den måten jeg har møtt det jeg nå refererer til som “teatergjengen”. Vi er en tilfeldig sammensatt gruppe på fem personer, som ofte drar på teater sammen. De er i dag blant mine beste venner, og jeg hadde aldri møtt dem hvis det ikke var for vår felles teaterinteresse!

 


Her er teatergjengen samlet

 

Dessuten finnes det andre fasiliteter og tilbud relatert til teateret som gir gode muligheter for sosial stimulering.

Her er noen tilbud jeg personlig liker veldig godt:

Det Norske Teatret:
– Kafè Løve – Restaurant i fojaeen i 1. etasje på teatret. Her er det mulig å spise lunsj eller middag med venner, enten i kombinasjon med teater eller utenom.
– Lunsj og Lyrikk – Kanskje ikke det stedet du finner flest unge, men hvis du liker teater, kan dette være et fint alternativ til den kjedelige  lunsjen på skole eller jobb. Ta med en venn og få litt kulturelt påfyll mens du nyter lunsjen i teateromgivelser.

– Bikubekveld – Hver fredag i sesongen er det underholdning i Bikuben kl. 22:30. Dette er en liten intimscene i publikumsområdet i 2. etasje på teatret. Her er det mer konsertpreg over arrangementene, samtidig som det ofte er skuespillere fra teatret som står for underholdningen. Det er åpen bar hele kvelden, så det er et godt og sosialt alternativ til en tur på byen.

Nationaltheatret:
– Quiz – Ungdomstilbudet på Nationaltheatret kalles Unge National, og medlemmer blir jevnlig invitert til quizkvelder. Kan garantere deg at det blir en sosial og gøyal aften. Hvis du ikke har noen å dra med, kan du helt fint dra alene og slå deg sammen med et annet lag. Dette er også en fin mulighet til å få nye teatervenner. 

 

Det Andre Teatret:
– Velger å nevne denne under dette punktet, ettersom dette er et helt unikt teater som skiller seg sterkt fra “standardteatret”. Dette er Norges eneste teater som baserer seg på improvisasjon, så du vet aldri hva du har i vente. Teatret opererer med relativt billige billetter til alle forestillinger, og er veldig tilrettelagt for ungdom og studenter. Du skal heller ikke se bort i fra at du får med deg en solid dose humor på kjøpet. Subtittelen til Det Andre Teatret er “Nesten som ordentlig teater, bare litt morsommere”, og denne beskrivelsen er rett og slett perfekt!

 

Den Norske Opera og Ballett:
– Operataket – For mange er dette allerede et populært oppholdssted, så vel som et populært turistmål. Jeg har venner som aldri har vært inne i operaen, men som kjenner hver eneste lille krik og krok på operataket! Når enn på døgnet det måtte være kan du møte venner, sole deg (hvertfall om sommeren) eller ta med deg matpakken din og tilbringe lunsjen på taket.

– Operabutikken – Hvis det er noe jeg savner på norske teatre, er at det er begrenset eller ingen mulighet for å kjøpe effekter relatert til forestillingene. Operaen derimot skiller seg ut ved at de har en egen Operabutikk! Enten du drar innom kombinert med en forestilling eller utenom, er det muligheter for å kjøpe musikk, gaveartikler, bøker o.l. og gir deg rett og slett muligheten til  å ta med deg litt av opplevelsen hjem!

 

Teater er best når det deles med andre!

 

Sunniva – Sykepleier, teaternerd og skribent for teaterungdom 🙂