11. DESEMBER

Thomas Bjørnager, teatersjef ved Teatret Vårt

Foto: Teatret Vårt

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

1) Hva går jobben din ut på?

Jeg er er som teatersjef ansvarlig for å planlegge repertoaret vårt. Jeg setter sammen kunstneriske team som lager forestillingene og jeg caster skuespillere vi trenger i tillegg til de som jobber fast på Teatret Vårt. Dessuten er jeg ofte direkte implisert i forestillingene våre som enten scenograf eller regissør.

2) Hvordan var ditt forhold til teater som ungdom?

Jeg spillet masse teater på videregående og etter artium var vi en gruppe unge som besatte et hus i Ålborg og drev vårt eget teater «Det hemmelige teater». Jeg søkte meg inn på teaterskolene i Danmark men kom ikke inn. Litt etterhvert skjønte jeg at det egentlig var scenograf jeg ville være.

3) Hva har vært din sterkeste teateropplevelse i 2018?

Hilde Brinckmanns «Mio min Mio» satte meg på en måte helt ut. Det var et samarbeid vi på Teatret Vårt gjorde med Nordland Teater. Jeg har ikke barn selv og gikk på forestilling alene. Allikevel ble jeg hardt rammet av forestillingen. Med et veldig simpelt grep (som jeg ikke skal avsløre, hvis noen skal se forestillingen når den kommer til Oslo) klarte regissøren og gjøre det lysende klart for alle i rommet hvorfor teater er viktig.

4) Hvilke forestillinger gleder du deg spesielt til i 2019?

Jeg har veldig lyst å se «Arv og miljø» som akkurat hadde premiere på Den nasjonale scene i Bergen. Kjersti Horn lager spennende forestillinger og det ser ut som om det er blitt en vellykket dramatisering av en moderne roman. Noe som kan være vanskelig å få til.

5) Hvordan skal du feire julen?

Jeg feirer julen sammen med mannen min i København. Vi er ikke religiøse så julen handler mere om å ha tid til å se vennene våre og nyte å være hjemme i favorittbyen min.

Brageteatret inntar Teater Manu med forestillingen Natives under årets Showbox. Tre monologer veves sammen, og vi blir kjent med tre unge menneskers liv og hvordan deres digitale virkelighet påvirker og endrer den virkeligheten de befinner seg i, her og nå. Situasjonene de befinner seg i er ekstreme, men likevel gjenkjennelige. Salen er full av ungdom, og sammen får vi se historier om når livene til tre unge mennesker kræsjer sånn ordentlig.

foto: Hinda Fahre

• Tittel: Natives
• Hvor/Når: Teater Manu, fredag 7.desember, som en del av Showbox 2018
• Av: Glenn Waldron
  Regi/scenografi: Nils Petter Mørland
• Videodesign: Oscar Udbye
• Kostyme: Cathrine Schermann
• Oversetter/dramaturg: Kristofer Grønskag
• Musikk: Hanne Hukkelberg
• Medvirkende: Eline Grødal, Lars Halvor Andreassen og Armin Hokmi
• Anmeldelse av: Helge Langerud Heikkilä

Natives er ingen lystig forestilling. De tre ungdommene man møter befinner seg i hver sin ekstreme situasjon, og det ender heller ikke spesielt godt for noen av dem. På en måte har de tapt allerede ved inngangen av historien. De er fanget i en verden hvor det digitale og fysiske påvirker hverandre i så stor grad at det er vanskelig å se hvordan man kan få det til å fungere. Kanskje mangler Natives håp? Når det er sagt ler man masse, for selv om karakterenes situasjoner er ekstreme og satt på spissen, er det lett å kjenne seg igjen.

Jeg går litt inn på en av de tre monologene. En 14 år gammel gutt er i begravelsen til broren sin. Han klarer ikke gråte, bare irriterer seg over hvor få fra skolen som har møtt opp og hvor teit presten er. Kompisen hans sender han et “morsomt”pornografisk klipp hvor en av aktørene ligner på en de kjenner. Stygge-CC, ei fra klassen hans møtte i begravelsen, de går en tur, han oppdager at hun ikke er stygg, de kliner og han kommer i ansiktet hennes. Hun sier at hun synes synd på han. Han har filmet det hele, skal han legge det ut på nett?

Forestillingen ble spilt under festivalen Showbox i Oslo

De tre skuespillerne spiller 14 åringene med stor overbevisning.  De virker avslappet på scenen og kler formen. Spesielt Lars Halvor Andreassen treffer meg. Hans karakter er så søkende, så ensom, så tøff. Avstanden mellom det å være barn og voksen er stor. For stor for noen.

Natives er en forestilling for ungdom. Der treffer den strålende. Den enkle formen er også med på å gi historiene plass. De klarer også å få den digitale verdenen til å være et virkemiddel, mer enn et bærende element, noe som er veldig godt gjort. Jeg er oppriktig imponert.

10. DESEMBER:

Birgitte Strid, teatersjef ved Nordland teater

FOTO: Rana Blad

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

1) Hva går jobben din ut på?

Jobben min går hovedsakelig ut på å legge Nordland Teaters repertoar og tilrettelegge for at vi klarer å gjennomføre de kunstneriske planene våre praktisk og økonomisk.

2) Hvordan var ditt forhold til teater som ungdom?

Teater var min største kjærlighet som ungdom. Jeg hadde drama på skolen, var med i en ungdomsteatergruppe og slukte alt jeg kunne av teaterforestillinger.

3) Hva har vært din sterkeste teateropplevelse i 2018?

Årets sterkeste teateropplevelse er «Mio, min Mio», som vi har laget sammen med Teatret Vårt i Molde og med Hilde Brinchmann på regi. Det er den beste barneteateropplevelsen jeg har hatt noen gang.

4) Hvilke forestillinger gleder du deg spesielt til i 2019?

I 2019 er jeg veldig nysgjerrig på Marie Blokhus sin regidebut på Den Nationale Scene med «Våre Barn» av Lucy Kirkwood. Av egne forestillinger så gleder jeg meg særlig mye til at vårt eget ungdomsteater NT Ung skal inn på teatrets hovedprogram gjennom at forestillingen «Romeo og Julie» skal produseres under fullverdige profesjonelle rammer med regissøren Rolf Alme i spissen.

5) Hvordan skal du feire julen?

Jeg skal feire jul hjemme med familien min her i Mo i Rana.

9. DESEMBER:

Rolf Degerlund

Foto: Aslak Mikal Mienna 

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

1) Hva går jobben din ut på?

Besluta om föreställningar som ska spelas på teatern, konstnärligt ansvarig.

2) Hvordan var ditt forhold til teater som ungdom? 

Såg mycket skolteater, det var mycket kul tyckte jag.

3) Hva har vært din sterkeste teateropplevelse i 2018?

Pippi Långstrump på Samiska Nationalteatret.

4) Hvilke forestillinger gleder du deg spesielt til i 2019?

Human Zoo av Katrine Nedrejord på Samiska Nationalteatret, premiär 4 okt. 2019

5) Hvordan skal du feire julen?

Julen firar jag hemma i Sverige med familjen.

* Teaterungdom beklager at blogg.no ikke støtter alle samiske tegn, og at teatrets navn derfor ikke er stavet helt korrekt.

8. DESEMBER:

Morten Joachim Henriksen, teatersjef ved Haugesund teater

FOTO: Christian Roth Christensen

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

1) Hva går jobben din ut på?

Min jobb går ut på å lede teatret kunstnerisk og administrativt. Ansette riktige folk i alle stillinger, finne produksjoner som kan sette teatret på kartet og løse samfunnsoppdraget og legge til rett for gode rutiner innad på teatret slik at vi får mest kunst for pengene vi får av staten.

2) Hvordan var ditt forhold til teater som ungdom? 

Jeg anså teater som noe magisk. Noe andre fikk jobbe med. Noe som var nærmest uoppnåelig. Jeg elsket det og foraktet det på samme tid.

3) Hva har vært din sterkeste teateropplevelse i 2018?

Jeg tror kanskje det må være “På lokalet” fra Sogn og Fjordane Teater. En danseteaterforestilling som skildret livet og menneskene på lokalet gjennom 1900tallet. Makan til presisjon og spilleglede! 

4) Hvilke forestillinger gleder du deg spesielt til i 2019?

Jeg gleder meg helt sjukt til Erlend Samnøens tolkning av “En midtsommernattsdrøm” med hele The Alehouse Sessions på plass i Haugesund Teaters svar på the Globe! 

5) Hvordan skal du feire julen?

Vi (jeg og familien) feirer jul på hytta på Totenåsen! Det blir andre året – så helt klart en lang og viktig tradisjon! 

Monstre må trenes hardt, behandles røft og ikke bli trodd. Det sier i hvert fall sirkusdirektøren på dette “showet” helt utenom det vanlige. Vi får møte fugler, en slags ku og dronningen, et slangeaktig menneske-monster og enda større skapninger. Alle har sine søte, sympatiske, innbydende sider, men vi ser også monstrene komme frem. Også er det de tre menneskene iblant dem, hvor mye monster er egentlig i dem?

“Det er vakkert, og ikke så rent lite skummelt”, skriver Helge. Foto: Petr Kurecka. 

Duda Paivas legendariske figurteaterkompani har inntatt Black Box Teater under Showbox 2018. Som figurteater entusiast sitter jeg ytterst på stolkanten og gleder meg. Jeg vet at dette er en gjeng som vet å behandle figurer. Her skapes liv i døde gjenstander, og samspillet mellom figurene og skuespillerne som fører dem er alltid interessant og presist. Monsters er intet unntak. Selv med en målgruppe på 10 år og oppover, er dette en forestilling som absolutt kan fenge teaterungdommen.

Hovedgrunnen til dette er håndverket. Selve føringen av figurene er fantastisk. Det visuelle uttrykket er også så til de grader ivaretatt. Vi er blant annet vitne til en fødsel av en kulignende skapning, fra egg til monster. Forandringen er virkelig magisk. Også når disse tilsynelatende søte dyrene plutselig blir grusomme. Det er vakkert, og ikke så rent lite skummelt.

Selve historien er enkel, nesten banal, et show hvor monstre skal vises frem for publikum. Den magiske sluttscenen klarer likevel å løfte hele opplevelsen til å fremstå som en ordentlig historie. I seg selv ganske imponerende. Språket er kanskje i overkant forenklet (forestillingen spilles på engelsk) for å treffe de yngre i salen, så replikkene fremstår ofte som unyanserte og er redusert til å påpeke det åpenbare.

Bookingen fra Showbox sin side, det å få Duda Paiva Company til festivalen er bunnsolid. Jeg er på ingen måte skuffet. Jeg hopper kanskje ikke opp av stolen, men applausen jeg gir er absolutt velfortjent. Dette kompaniet vil jeg fortsette å følge med på fremover, forhåpentligvis også i Oslo fremover.

7. DESEMBER:

Lars Øyno, kunstnerisk leder ved Grusomhetens teater

FOTO: Marius Immerstein

1) Hva går jobben din ut på?

Min jobb går ut på å lede Grusomhetens Teater, skrive manus og regissere forestillingene.

2) Hvordan var ditt forhold til teater som ungdom? 

Som ung var for meg teater ikke spesielt i fokus, men Fjernsynsteatrets sendinger fanget litt interesse.

3) Hva har vært din sterkeste teateropplevelse i 2018?

Selv ser jeg lite, så regiarbeidet med vår siste forestilling “Hvem er redd for Virginia Woolf?” må nok være årets sterkeste opplevelse.

4) Hvilke forestillinger gleder du deg spesielt til i 2019? 

Jeg vet ikke så mye om hva som rører seg i miljøet, dvs. hva andre planlegger å sette opp.

5) Hvordan skal du feire julen?

Julen feires hjemme. Tradisjonell oppskrift med hensyn til mat og stemning.

6. DESEMBER:

Ingrid Lorentzen, ballettsjef ved Den Norske Opera & Ballett

Foto: Erik Berg

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

1) Hva går jobben din ut på?

Det er å være leder for Nasjonalballetten. Ansvarlig for rundt 100 ansatte, deriblant 69 dansere. Min jobb er både å følge opp danserne, ganske mye individuelt med medarbeidersamtaler osv. ganske hands on, og å følge opp hele verk fra ide til forestilling. I tillegg så sitter jeg i ledergruppen i Operaen. Operaen er en mangfoldig organisasjon med over 600 ansatte. Så min jobb er både kunstnerisk og ganske mye administrasjon. Jeg har kontakt med danse- og scenekunstfelt både nasjonalt og internasjonalt for turneer for nasjonalballetten, gjestespill, dansere og kreative team. Egentlig handler det om å skape fantastiske forestillinger. Få fantastiske dansere, holde de motiverte, og bidra til at de klarer å yte sitt ytterste. Jobben min er kort fortalt bidra til å begeistre folk gjennom ballett.

2) Hvordan var ditt forhold til teater som ungdom?

Jeg var veldig mye på teater som ungdom, på Trøndelag teater på 80-tallet. Foreldrene mine tok meg med, så jeg fikk sett det meste som gikk der. Ble også kjent med den daværende teatersjefen og hadde arbeidsuken min i administrasjonen på Trøndelag Teater som 14.åring. Jeg husker at jeg hadde utrolig glede av å se Dario Fo, fikk latterkrampe og klarte ikke å stoppe. Så jeg fikk mange sterke teateropplevelser som ung, og er foret på teater. Har faktisk sett mye mer teater enn dans. 

3) Hva har vært din sterkeste teateropplevelse i 2018?

Engler i Amerika. Det var helt sjukt høyt nivå. Jeg så den aller siste forestillingen, alle hadde snakket om at det var helt utrolig så jeg hadde høye forventninger og ble ikke skuffet. Også må jeg nesten nevne The Hamlet Complex her på Operaen.

4) Hvilke forestillinger gleder du deg spesielt til i 2019?

Hedda Gabler som skal til Bolsjoj og Ghost skal til Hong Kong. Det gleder jeg meg mest til. Og Peer Gynt på Gålå med Marit Moum Aune på regi.

5) Hvordan skal du feire julen?

Jeg skal feire med familien. Vi feirer både lille julaften og julaften. Med barn blir jo julen mye morsomme. Jeg gleder meg til jul. 

5. DESEMBER

Bo Anders Sundstedt, teatersjef ved Akershus Teater

FOTO: Bjørn V. Sandness

1) Hva går jobben din ut på?

Jeg er teatersjef. I tillegg til å bestemme og begrunne hvilke kunstneriske prosjekter og forestillinger Akershus Teater skal satse på, har jeg det øverste ansvaret for teatrets drift. 

2) Hvordan var ditt forhold til teater som ungdom?

Jeg var mer enn middels interessert i teater, og var med i amatørteatergrupper og drev med musikk. I tillegg så jeg mye teater og valgte fordypning i drama på vgs. 

3) Hva har vært din sterkeste teateropplevelse i 2018?

Det er ikke så lett å svare på. Jeg har sett mange fine forestillinger i 2018. Skulle jeg trekke fram én, nevner jeg gjerne vår egen “Rødlista” av Thea Borring Lande. På Det Norske Teatret gjorde “Blokk til blokk” inntrykk. Eller “Tung tids tale” på Riksteatret. I det hele tatt synes jeg 2018 har vært et godt teaterår.  

4) Hvilke forestillinger gleder du deg spesielt til i 2019?

Igjen er det fristende å svare at jeg gleder meg spesielt til en av våre egne. Høsten 2019 setter vi opp “Viral” av Sam Foster og Hayden Jones.  Et stykke om drømmen om suksess på YouTube. Det utforsker vårt forhold til sosiale medier, og hva det gjør med vår kommunikasjon.  Stykket fikk pris for beste uavhengige ungdomsforestilling i Australia i 2016 ( Matilda award). Premiere 30. august 2019. 

5) Hvordan skal du feire julen?

Jeg ferier tradisjonell jul med familie, pinnekjøtt, og fellesskap. Vi har nettopp flyttet inn i et hus med stor takhøyde og gleder oss spesielt til å ha et STORT Juletre! Og så skal vi bake masse kaker i år. 

Hva skal egentlig til for å bli sjarmert? Holder det å ose ut sin evige kjærlighet, eller bør man være kaldere og fange sin elskede med list? Kanskje trengs enda sterkere midler, hva med en magisk elskovsdrikk? Den trenger ikke engang å være magisk, for troen på at den fungerer kan knuse mangt et pikehjerte. I hvert fall på Hovedscenen i Operaen i disse dager.

Kjærligheten mellom studenten Nemorino (Jack Swanson) og lærerinnen Adina (Claudia Boye) er hverken spesielt romantisk eller rørende, men artig, det er den! FOTO: Erik Berg

Eleven er forelsket i læreren. Det er egentlig alle andre også. Hun vil ha nye menn hver dag. Doktoren tilbyr en drikk som kan være alt i hele verden. Eleven trenger en elskovsdrikk, da er drikken en elskovsdrikk. Han drikker den, og blir enearving av en rik onkel, plutselig elsker alle han. Læreren blir sjalu, doktoren blir rik og alle lever lykkelig alle sine dager.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Den lure doktoren Dulcamara(Guenes Guerle) blander og styrer og gjør seg selv rik. Forestillingens soleklart morsomste karakter. FOTO: Erik Berg

Så enkelt kan det sies. Elskovsdrikken er i dag en av verdens mest spilte operaer. Det er ikke uten grunn. Den er kjempelett å henge med på, med en tydelig historie som både underholder og rører. På Hovedscenen i vårt eget Operahus er det komikken som får stor plass, dette hindrer allikevel ikke arien “Una furtiva lagrima” å røre hver publikummer i salen.

Regissør Oliver Mears har valgt å legge handlingen til en high school. Vi besøker både klasserommet og basketballtreningen. Det er gøy! Det lette og humoristiske bærer forestillingen, som fort kunne ha virket litt lang. Første akt er kanskje også i lengste laget, men den tar seg stort opp på slutten.

En ungdommelig setting, som Teaterungdom kan like. FOTO: Erik Berg

Som teaterungdom er ikke dette noen dum opera å se. Den er lett og ledig i formen, enkel å henge med på og fenger virkelig i sine beste partier. Det er lett å forstå hvorfor den er satt opp til en lang spillperiode. Jeg er kanskje ikke blåst av banen, men jeg liker at operaen tenker ungdommelig. Det gjør meg glad!