Jeg jobber som freelancer, så jobben min innebærer mye forskjellig og en varierende hverdag. Nå for tiden medvirker jeg i musikalen «Optimist» på Chateu Neuf teater i Oslo, dubber ulike serier og filmer for Netflix, HBO, NRK og Disney for å nevne noen. Og gjør ulike eventer.
Hvordan var ditt forhold til teater som ungdom?
Jeg startet selv med teater i ung alder og det var en viktig del av min oppvekst. Teater var et fristed – enten om jeg satt i salen og så på eller medvirket selv.
Hva har vært din sterkeste teateropplevelse i 2019?
Jeg fikk reisestipend og var i New York på vårparten der jeg fikk med meg mange gode teateropplevelser. Her i Oslo tror jeg det må bli «Min briljante venninne» på Oslo Nye teater som gjorde mest inntrykk i året som gikk. Utrolig solid cast, fengslende historie, regi, scenografi – ja, hele oppsetningen. De 6 timene fløy av gårde.
Hvilke forestillinger gleder du deg spesielt til i 2020?
Det blir mange spennende forestillinger i året som kommer. Gleder meg til å se kollegaer i «Chess», «Så som i himmelen», «Cabaret», «Tolvskillingsoperaen» ,«Bienes historie» og selvfølgelig «Jersey Boys» – som jeg selv skal medvirke i 😉
Hvordan skal du feire julen?
Jula feires i Oslo med venner og familie. Skal jobbe litt i romjula og på nyttårsaften. Bortsett fra det blir det total avslapping, forhåpentligvis et par skiturer. Lange morgninger i pysjen, snop, filmer og masse mat.
I desember 2019 gjennomfører Teaterungdom.no for andre året på rad sin helt egne JULEKALENDER:
Hver dag frem mot jul stiller vi 5 kjappe spørsmål til en skuespiller. Slik blir du litt bedre kjent med skuespillerne du ser på scenen. Kjapt, enkelt, og på ungdoms egne premisser
Liv Ullmann, kjent fra blant annet årets Riksteater-turné med forestillingen LIVi samarbeid med Nationaltheatret. Også kjent som «Norges filmdronning».
Min jobb som skuespiller og regissør handler om å skape. Den handler om å gi liv til andre mennesker. Jeg ønsker å gi publikum en følelse av å bli sett. For å få til dette må jeg også lytte. Lytte til publikum og lytte til meg selv som kunstner for å finne ut «hvem vi er» og «hvorfor vi er her». Hvis vi kan få publikum til å kjenne en følelse av tilhørighet, tror jeg at vi lykkes.
Hvordan var ditt forhold til teater som ungdom?
Jeg elsket å være publikum. Noen ganger fikk jeg også være skuespiller. Jeg laget forestillinger for min mors venninner og satte opp forestillinger sammen med andre elever på skolen. I dag ser jeg tilbake på disse forestillingene som noen av høydepunktene i mitt liv!
Hva har vært din sterkeste teateropplevelse i 2019?
Å få lov til å opptre selv i LIV og møte så mange ulike mennesker over hele landet gjør et sterkt inntrykk. Jeg gleder meg til ny turné til våren.
Hvilke forestillinger gleder du deg spesielt til i 2020?
Siden jeg selv skal på turné, vet jeg ikke hvor mye jeg får sett. Men denne våren har jeg spesielt merket meg «Til ungdommen» på Oslo Nye Teater med unge talenter på scenen i Mattis Herman Nyquist sin regi. Jeg håper jeg får den med meg mens jeg spiller på Nationaltheatret og før jeg drar på ny turné med Riksteatret.
Hvordan skal du feire julen?
Sammen med noen av mine nærmeste.
I desember 2019 gjennomfører Teaterungdom.no for andre året på rad sin helt egne JULEKALENDER:
Hver dag frem mot jul stiller vi 5 kjappe spørsmål til en skuespiller. Slik blir du litt bedre kjent med skuespillerne du ser på scenen. Kjapt, enkelt, og på ungdoms egne premisser
Når Liv Ullmann åpner opp om liv og karriere på scenen, er det et vakkert møte med en av Norges største kunstnere. Og, vil jeg tørre å påstå, en av Norges beste historiefortellere. Liv Ullmann er åpenhjertig, vittig, sjarmerende og direkte, og det er en glede å ta del i hennes beretninger. Men det må også sies at dette ikke er en forestilling som vil treffe alle.
Samspillet mellom Liv Ullmann og Tom Remlov fungerer godt. Foto: Erik Berg
Kommende forestillinger: Spilles på ulike scener i 2020, sjekk spilleplan her:
Anmeldelse av: Stine Sørensen
Denne høsten og utover våren inviterer Riksteatret i samarbeid med Nationaltheatret til en samtale med hele Norges Liv Ullman. Riksteaterets sjef (i hvert fall ut 2019), Tom Remlov, losjerer publikum gjennom praten som en slags intervjuer, men hele formen er mer teatralsk enn et typisk talkshow. LIV er ikke helt teater, men kanskje en form for dramatisert dokumentar om en stor personlighet med et stort liv.
I bakgrunnen ligger en nøye utvalgt samling av ulike gjenstander, noen symbolske og andre fra Liv sitt liv. Blant annet en bok hvor Liv skrev ned både tankerom og gjendiktninger som hun til tider leser høyt fra, og kofferter og klær som viser til en aktiv karriere – ikke bare i Norge. Det er et fint og kløktig grep fra scenograf Nora Furuholmen. Noe mer hadde brutt kraftig med den enkle samtale-formen til stykket, men slik blir det akkurat tydelig nok at dette tross alt er en dramatisert fortelling.
Den nøkterne scenografien er prikken over “I”-en i forestillingen. Foto: Erik Berg
Jeg må si at Liv er ei dame det skal godt gjøres å ikke like. Hun har en varme og sjarm som trekker deg automatisk inn, og stemmen innvier til fortrolighet og vennskap. Hun smir ord og handling i en sømløs kreasjon av ypperste formidling, og får vist en fortellerevne som matcher skuespillertalentet. Det skader selvfølgelig ikke at historiene hun deler er både spennende og engasjerende, vittige så vel som tankevekkende.
Vi møter ungjenta Liv som tidlig visste at hun ville bli skuespiller, eller skuespillerinne som de sa på den tiden. Hun lagde egne forestillinger for både medelever og familie – og ville helst ikke gå på skolen. Vi får høre om sorgen etter en dårlig opplevelse på opptaksprøven til teaterhøgskolen (tenk at det finnes et menneske som stoppet Liv Ullman under en monolog), og overraskelsen over å bli tilbudt jobb dagen etter. Vi blir med til det lykkelige, vanskelige og noe sagnomsuste livet med Ingmar Bergman, og karrieren i Hollywood som skjønnheten fra Norden. Jeg har aldri vært noen stor “Liv-kjenner”, men jaggu meg så mye jeg lærte om denne dama under den knappe to-timer lange forestillingen. Spesielt satt latteren løst da Liv fortalte om den gangen hun viste hud på en kinofilm, og resultatet var en familie i sjokk og en pastor som anmeldte filmen. Vi hører også om et stort samfunnsengasjement, spesielt stakk flykningskrisen hardt.
Liv gestalter og forteller og i bakgrunnen får vi både se og høre mer. Foto: Stine Sørensen
På bakveggen blir det vist bilder og videoklipp fra Livs liv (corny å si, men sånn blir det). Et vanlig virkemiddel på scenen nå til dags, men det funker spesielt godt her, for da kan Remlov spørre og Liv forklare. Det spilles flere minneverdige klipp, blant annet fra Broadway-musikalen ”I remember Mama” fra 1979 (dama kan jo synge også!) og et hvor hun taler i 1993 under innsettelsesseremonien til Bill Clinton som president.
Det er enorm gnist og råskap i Liv Ullmann, og det skinner gjennom når hun forteller om et langt liv på scenen. Hun viser en undring og evne til refleksjon som på ingen måte virker påtatt. En særdeles god forestilling med en stor kunstner, uten tvil. MEN. Jeg vil presisere at dette ikke er en forestilling for alle. Har du ingen interesse for Liv Ullman så sier det seg selv at dette ikke er noe for deg. Hvis denne formen for teater virker helt uinterresant vil jeg heller ikke anbefale LIV, for den krever et annet type fokus en enn typisk forestilling gjør. Om du derimot liker Liv Ullmann (eller kanskje vil lære mer om henne?) og samtale-aspektet ikke virker helt avskrekkende, så er dette helt klart forestillingen for deg. Hatten av til Liv Ullmann, en vaskekte norsk legende!
Jeg jobber som sanger, danser og skuespiller. Jeg synes det er spennende på hver sin måte og det blir ekstra morsomt når jeg får bryne meg på alt i musikaler. De har jeg gjort ganske mange av siden jeg gikk ut fra Ballettakademiet i Gøteborg i 2004. Jeg har jobbet i Norge, Sverige og Danmark og særlig i begynnelsen av karrieren flyttet jeg veldig mye rundt for å gjøre forestillinger på forskjellige teater i Skandinavia. Jeg har også danset steppdans siden jeg var 17 år og brukt det mye i forestillinger. I høst har jeg spilt i teaterstykket «Min Briljante venninne» på Oslo Nye Teater, en forestilling som varte i hele 6 timer. Neste høst venter det enda en musikal, nemlig Jersey Boys på Chateau Neuf.
Hvordan var ditt forhold til teater som ungdom?
Jeg så ikke så veldig mye teater i ungdomstiden og det angrer jeg egentlig litt på. Den første musikalen jeg så var West Side Story på Trøndelag Teater, og jeg husker at jeg umiddelbart ble veldig forelsket i «musikaluniverset». Jeg visste egentlig ikke så mye om musikal før jeg begynte på folkehøgskole i Sverige, men merket veldig kjapt at dette var en sjanger som fascinerte meg.
Hva har vært din sterkeste teateropplevelse i 2019?
Jeg tror det må være Harry Potter and the Cursed Child på Palace Theatre i London. Rett og slett en magisk opplevelse. Anbefales på det varmeste.
Hvilke forestillinger gleder du deg spesielt til i 2020?
Jeg skal ha litt spillefri i vår, så jeg gleder meg veldig til å kunne gå på en del teater og konserter. Spesielt gleder jeg meg til Girls and Boys, Til Ungdommen og Så som i Himmelen på Oslo Nye, Sult på Riksteateret og Tolvskillingsoperaen på Det Norske.
Hvordan skal du feire julen?
Jeg har noen dager fri, så de skal jeg nyte sammen med familien min i Trondheim. I romjula blir det forestillinger av Snøfall på dagtid på Oslo Nye Teater og julefeiring her i Oslo på kveldene.
I desember 2019 gjennomfører Teaterungdom.no for andre året på rad sin helt egne JULEKALENDER:
Hver dag frem mot jul stiller vi 5 kjappe spørsmål til en skuespiller. Slik blir du litt bedre kjent med skuespillerne du ser på scenen. Kjapt, enkelt, og på ungdoms egne premisser
Jobben min er å jobbe som skuespiller, scenekunstner og musiker. Til vanlig er jeg fast ansatt som skuespiller i ensemblet på Rogaland Teater, men jobber også frilans med film/TV, dans/andre retninger innenfor scenekunst samt musiker og sanger. Jeg arbeider hovedsakelig med prosjekter som andre har igangsatt, men gjør også egne prosjekter fra idé til utførelse. Selv om jeg virker innenfor ulike retninger, er det mange likhetstrekk siden alt er utøvende kunst. Jeg lærer mye av å jobbe innenfor ulike felt som jeg kan ta med meg i verktøykassa mi.
Hvordan var ditt forhold til teater som ungdom?
Som ungdom var teater for meg noe mystisk jeg ikke visste helt hva var. Jeg begynte med teater ganske sent, selv om jeg tror jeg alltid har vært fascinert av det. Da jeg var 17 år begynte jeg i A.P.P.L.A.U.S – en teatergruppe for ungdom i Moss. Der spilte jeg Maria i West Side Story. Møtet med teatret var kjærlighet ved første blikk, og jeg tror det var da jeg bestemte jeg meg for å prøve å bli skuespiller.
Hva har vært din sterkeste teateropplevelse i 2019?
Jeg har vært i permisjon store deler av det siste året siden jeg har hatt kunstnerstipend og i høst fått mitt andre barn, så jeg har derfor fått mulighet til å se en del teater, noe som har vært viktig påfyll! Det er jo ikke alltid jeg får sett hva kollegene mine på teatret gjør, siden jeg ofte spiller selv.
Jeg har sett mye bra det siste året, så det er vanskelig å trekke frem én forestilling. Jeg nevner heller tre av de forestillingene som sitter godt igjen i kroppen min:
Åpenbaringen // Rogaland Teater
Scener fra et ekteskap // Rogaland Teater
Grønlandsūtraen // Nationaltheatret (jeg så den som gjestespill ved Rogaland Teater)
Hvilke forestillinger gleder du deg spesielt til i 2020?
Jeg synes vår-repertoaret ved Rogaland Teater ser friskt og spennende ut, med flere Norges- og Ur-premierer, og gleder meg til å se hva de kommer til å gjøre ut av det!
Jeg håper også jeg får mulighet til å reise på på noen festivaler i inn-eller utland, snuse på det frie feltet, og ser ellers frem til “Reform 97” og “Jane Eyre” ved Nationaltheatret.
Hvordan skal du feire julen?
Julen skal jeg feire på gården jeg kommer fra hjemme i Rygge med mannen min, barna mine og stor familie. Det gleder jeg meg veldig til. Jeg har faktisk aldri feiret jul noe annet sted. Det vil nok også bli litt spesielt – det blir siste jul “som i barndommen”, siden søsteren min og familien hennes skal overta gården etter nyttår. Så det nye året fører mye nytt med seg – og det er fint!
I desember 2019 gjennomfører Teaterungdom.no for andre året på rad sin helt egne JULEKALENDER:
Hver dag frem mot jul stiller vi 5 kjappe spørsmål til en skuespiller. Slik blir du litt bedre kjent med skuespillerne du ser på scenen. Kjapt, enkelt, og på ungdoms egne premisser
Å fokusere eller å hjelpe folk til å fokusere. I hverdagen er det vanskelig å fokusere. Når man går på teater, ser film eller opplever andre kunstformer, så deltar både tilskuerne og aktørene i en veldig fokusert opplevelse. Bare det i seg selv, uavhengig av historien, gir et puste- og tankerom i en konsentrert opplevelse, som man sjelden har mulighet til i hverdagen. Jeg vil påstå at om alle aktørene er fokusert og lyttende, så blir det sjelden kjedelig, uansett hva man spiller. Noen sier “å gi publikum valuta for pengene.” For meg så er valutaen fokus.
Hvordan var ditt forhold til teater som ungdom?
Jeg vokste opp på Haugerud, på østkanten i Oslo. Teater hadde jeg aldri hørt om. Men på den tiden hadde vi fritidsklubber. Da jeg var tolv år så sa en leder på klubben at jeg burde prøve å være med i teatergruppen. Jeg spilte en sketsj med en klassekamerat med foreldre i salen. Fra den dagen bestemte jeg meg for at dette er noe jeg bør holde på med. Grunnen var at jeg ikke var redd. Ting gikk feil -men jeg beholdt roen – improviserte over feilene og fikk foreldrene til å le og slappe av. Det var ikke nødvendigvis fordi jeg ville vise meg frem – men mest fordi jeg likte “jobben”. Som en bilmekaniker som oppdager at “i denne verdenen er jeg trygg og det pirrer nysgjerrigheten min.” Jeg skulle ønske ungdom i dag hadde flere muligheter til å prøve arbeidsformer i stedet for å bare sitte på skolebenken å tenke seg til hva de skal bli. (noe som er veldig vanskelig)
Hva har vært din sterkeste teateropplevelse i 2019?
Jeg er i utgangspunktet ikke så veldig glad i rangeringer som “beste”, “sterkeste”, “mest rørende” osv. Men jeg er veldig glad i teater som klarer å lage en egen sær og troverdig verden. Altså et sted som jeg blir sugd inn i og som har sine egne regler og sin egen overbevisende logikk og stil. Hærmennene på Helgeland koste jeg meg skikkelig med i så måte.
Hvilke forestillinger gleder du deg spesielt til i 2020?
Jeg gleder meg til å bli sugd inn i et univers jeg ikke har sett før. Og det er umulig å vite på forhånd.
Hvordan skal du feire julen?
Med en røyk. Litt gift i jula er jeg glad i. Så da tenker jeg at jeg endte disse spørsmålene med å banne i kjærka. Og det gir meg styrke til å møte julemaset.
I desember 2019 gjennomfører Teaterungdom.no for andre året på rad sin helt egne JULEKALENDER:
Hver dag frem mot jul stiller vi 5 kjappe spørsmål til en skuespiller. Slik blir du litt bedre kjent med skuespillerne du ser på scenen. Kjapt, enkelt, og på ungdoms egne premisser
Jeg er teatersjef i Antiteateret. Begynte som skuespiller og så har det blitt mer og mer regi. Synes det er digg å bytte på. Også er det kjempegøy å skrive. Akkurat nå regisserer jeg Psykt blod, et stykke som handler om integrering og andre generasjons innvandrere på Brageteatret – og storkoser meg, tror det kommer til å bli dritkult og vanskelig. Og så utvikler jeg flere forestillinger med Antiteateret.
Hvordan var ditt forhold til teater som ungdom?
Hmm. Jeg så teater en sjelden gang. Jeg gikk fra å være teaterkid til å lage mer film og syntes det var det feteste. Jeg så vel egentlig ikke så mye teater som ungdom heller. Det fantes ikke teater for ungdom liksom, i hvert fall ikke på østkanten. Men så ble jeg helt teaterfrelst etter noen måneder på VGS. Da så jeg plutselig det store potensialet til teateret.
Hva har vært din sterkeste teateropplevelse i 2019?
Synes min briljante venninne var overraskende bra, kul regi.
Hvilke forestillinger gleder du deg spesielt til i 2020?
Jeg har som mål å få sett noen forestillinger av Punchdrunk som lager teater over hele verden nå, gleder meg til alle forestillingene på Det andre teateret, Reform 97 av Tyra Tønnesen, Til ungdommen og så er jeg Dennis Kelly-fan så jeg gleder meg til Boys and girls med Stine Fevik.
Hvordan skal du feire julen?
Jeg skal spille teater hele tiden og tvinge alle i familien til å se på meg. Også skal jeg stå på ski, henge med venner og familie og slappe av. ;p
I desember 2019 gjennomfører Teaterungdom.no for andre året på rad sin helt egne JULEKALENDER:
Hver dag frem mot jul stiller vi 5 kjappe spørsmål til en skuespiller. Slik blir du litt bedre kjent med skuespillerne du ser på scenen. Kjapt, enkelt, og på ungdoms egne premisser
Oi, nå spør du vanskelig. Jeg har nemlig ganske mange jobber, hehe.. Jeg er skuespiller og dramatiker i Kompani krøbel. Til nå har jeg vært dramatiker på begge forestillingene våre i tillegg til skuespiller. Men jeg har også ansvaret for nettsiden vår og markedsføring av forestillinger, jeg er med å skrive søknader i tillegg til alle mulige småoppgaver som dukker opp underveis i en produksjon. Jeg jobber jo også frilans som skuespiller og tar de jobbene jeg kan få i tillegg til å hele tiden styre på med egne prosjekter. For tiden jobber jeg med en tv-serie i samarbeid med regissør Christine Stronegger som jeg håper vi kan få pitchet inn til noen på nyåret. Jeg holder også på med et nytt stykke med hjelp fra Dramatikkens hus og forhåpentligvis også Oslo kommune. Også har jeg begynt å skrive bok!
Som de fleste andre kunstnere i etableringsfasen har jeg også en dagjobb. Jeg jobber også som pedagogisk leder i barnehage.
Hvordan var ditt forhold til teater som ungdom?
Jeg hadde egentlig ikke noe sterkt forhold til teater i ungdommen. Jeg var ganske beskjeden og engstelig av meg i barndommen og ungdomsårene, så jeg prøvde noen ganger, men likte det ikke noe særlig dette med å være så i fokus. Det var først da jeg skulle begynne på videregående at jeg «fikk det for meg» at jeg skulle begynne på musikk, dans og drama. Men jeg hadde sett veldig lite teater, kun skoleforestillinger gjennom dks, gjerne med en noe overmoraliserende fortelling.
Hva har vært din sterkeste teateropplevelse i 2019?
Jeg har helt ærlig ikke sett så mye teater i 2019, det har vært mest barneteater med barnehagen. Men jeg så Medea x2 på Torshovteater som jeg ikke likte i det hele tatt. Jeg følte meg rett og slett litt dum etter forestillingen fordi jeg følte at de bare skrek og sloss seg gjennom, så jeg fikk ikke med meg noen ting. Også var siste halvdel helt uutholdelig å prøve å få med seg. Så det var vel kanskje en sterk teateropplevelse, bare ikke så positiv? Hehe..
Men jeg så «Company» av Sondheim i London helt i starten av året som jeg syns var ganske fantastisk! Ekstra stas var det å få sett Patti LuPone også, selvfølgelig!
Hvilke forestillinger gleder du deg spesielt til i 2020?
Mm.. Per nå så har det ikke vært noen av vårlanseringene som har ropt ut til meg, eller som er forestillinger jeg fra før av har et sterkt forhold til. Jeg gleder meg til å se hva noen av byens kompanier klarer å produsere i løpet av året også er det spennende å følge med på Vega scene og gjesteforestillingene der. Jeg har også lyst til å få med meg Forelska i Shakespeare mens den fortsatt går.
Så kan det hende at det også kommer en ny forestilling fra meg? Vi får se hvordan tiden strekker til.
Hvordan skal du feire julen?
Jeg skal reise hjem til foreldrene mine i Larvik og prøve å ta det helt med ro. Lade batteriene og kose meg med å ikke gjøre så mye. Også skal jeg se alt av film og serier som jeg ikke har hatt tid til å se ennå.
I desember 2019 gjennomfører Teaterungdom.no for andre året på rad sin helt egne JULEKALENDER:
Hver dag frem mot jul stiller vi 5 kjappe spørsmål til en skuespiller. Slik blir du litt bedre kjent med skuespillerne du ser på scenen. Kjapt, enkelt, og på ungdoms egne premisser
Jeg er skuespiller, og for tiden forbereder jeg meg på å spille hovedrollen i «Sult» av Knut Hamsun som skal på riksteaterturné i vinter og utover våren.
Hvordan var ditt forhold til teater som ungdom?
Jeg er fra en bygd i Lindås, og det eneste forholdet jeg hadde til teater var revyen som Lindås Ungdomslag satte opp årlig. Jeg begynte ikke med teater før jeg var nærmere 18 år, og da ble det nettopp Lindås Ungdomslag. Før det hadde jeg sett lite teater, kun via skolen. Jeg var ikke så veldig interessert den gangen, for å være ærlig.
Hva har vært din sterkeste teateropplevelse i 2019?
Jeg har dessverre fått sett alt for lite teater i år, men jeg likte godt både «La deg være» på Nationaltheatret og «Kven drap far min» på Det Norske Teatret.
Hvilke forestillinger gleder du deg spesielt til i 2020?
Det er mye jeg gleder meg til å se. «Kong Lear» og «Sprengd» på Det Norske Teatret, «De urolige» på Den Nationale Scene og «Jane Eyre» på Nationaltheatret er bare noen av dem.
Hvordan skal du feire julen?
Jeg skal feire jul hjemme på Lindås med familien. Vi blir mange som alltid.
I desember 2019 gjennomfører Teaterungdom.no for andre året på rad sin helt egne JULEKALENDER:
Hver dag frem mot jul stiller vi 5 kjappe spørsmål til en skuespiller. Slik blir du litt bedre kjent med skuespillerne du ser på scenen. Kjapt, enkelt, og på ungdoms egne premisser
Etter å ha sett Charlie og sjokoladefabrikken både på West End og Broadway, er det endelig tid for å se musikalen hjemme i Oslo. Vi kjenner alle historien om gutten Charlie som finner en gullbillett og får komme inn i Willy Wonkas fabrikk – men egner fortellingen seg som musikal? Etter å ha sett den tre ganger i tre forskjellige land, er jeg fortsatt usikker.
Charlie har fått en sjokoladeplate i bursdagspresang. Kan det skjule seg en gullbillett her? FOTO: Erik Berg
Scenografi: Gjermund Andresen Kostymedesigner: Christina Lovery
Medvirkende: Peter Andreas Hjellnes Mosen, Fridtjof Stensæth Josefsen, Pål Christian Eggen, Geir Kvarme, Catharina Wu, Ellen Birgitte Winther, Christoffer Olsen m.fl.
Kommende forestillinger: t.o.m. 29. mai, 2020
Anmeldelse av: Kamilla Skallerud
Vi befinner oss i London, hvor vi møter Charlie Bucket og hans lutfattige familie. Peter Andreas Hjellnes Moseng briljerer virkelig i rollen som Charlie. Han tar oss med på en reise på jakt etter gullbilletten som skal få ham inn i sjokoladefabrikken til Willy Wonka, og jeg tror ikke jeg avslører for mye ved å si at gullbilletten dukker opp til slutt – muligens med litt hjelp av den mystiske mannen som stadig vekk dukker opp rundt om i byen. Gleden Moseng ustråler når han finner gullbilletten, er ubeskrivelig! Bedre utstråling og energi skal du lete lenge etter, han får oss rett og slett til å smelte.
Scenografien leker med perspektiver og størrelse, og forvandles enkelt fra en bakgate i London til en magisk sjokoladefabrikk. Gråtonene i scenebildet sluker oss inn Londons dysterhet, mens Willy Wonka sin knallgrønne dress utstråler en helt ny energi. De beviste fargevalgene er med på å forsterke spillet hele veien, og scenografien er en viktig del av denne forestillingen. Det er stilrent og enkelt, men samtidig spennende og variert.
Scenografien leker med vinkler og retninger. FOTO: Erik Berg
Fridtjof Stensæth Josefsen har fått det ærefulle oppdraget med å spille selveste Willy Wonka, og det gjør han på en glimrende måte. Han er den mystiske mannen vi drømte om å møte da vi var små, men når vi først kommer inn i sjokoladefabrikken, møter vi en autoritær mann uten noen form for medlidenhet for barna som drukner i sjokoladeelver eller blir spist av kjempe ekorn. Likevel er det noe med ved karakteren som gjør at jeg liker ham, uten at jeg helt klarer å sette fingeren på nøyaktig hva det er.
Resten av ensemblet gjør også gode prestasjoner, men det er en ting med castingen jeg stusser over. På West End ble alle barna spilt av barn, mens Det Norske Teatret har de gått for samme løsning som på Broadway – med unntak av Charlie, spilles alle barna av voksne skuespillere. Det blir et stort sprik i alder, og selvom de voksne skuespillerne er gode på å spille barn, har Moseng en helt annen energi. Det blir en merkelig miks som ikke helt gir mening, og jeg tror at det ville løftet helheten flere hakk om man puttet barn i alle barnerollene.
Fridtjof Stensæth Josefsen er skikkelig kul i rollen som Willy Wonka! FOTO: Erik Berg
Til å være en musikal syns jeg ikke sangene treffer helt, selv etter å ha sett forestillingen 3 ganger, er det ikke noe av musikken som har festet seg. Nå er ikke komposisjon min sterke side, men musikken i denne forestillingen fremstår som litt enkel og kunne med fordel vært mer variert, gjerne med flere store ensemblenumre. Når det er sagt, syns jeg regissør Vidar Magnussen har løst det på en god måte ved å legge mye av fokuset på selve skuespillet.
Peter Andreas Hjellnes Moseng som lille Charlie Bucket, er virkelig den store stjerna i forestillingen! FOTO: Erik Berg
Alt i alt er dette en koselig familieforestilling, som jeg tror spesielt barna har stor glede av. For ungdom og voksne blir det kanskje litt enkelt, samtidig som det er deilig å kunne se en forestilling hvor man slipper å tenke og analysere det som skjer. 10 år gamle Peter Andreas Hjellnes Moseng er forestillingens store helt og leder an et voksent ensemble med glans! Hans prestasjon står igjen som hovedgrunnen til å se denne forestillingen!
