Nedenfor finner du linker til alle anmeldelsene fra høst og vinter 2018. Siden oppdateres fortløpende – så følg med!

Ønsker du å lese tidligere anmeldelser?  Klikk på lenkene under.

Les våre anmeldelser fra vår og sommer 2018.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Les våre anmeldelser fra 2017.

Les våre anmeldelser fra 2016.

Anmeldelser høst og vinter 2018

Julebord-vors

Start en ny førjulstradisjon på Det Andre Teatret!

Uten navn

Et møte med pårørende som har mistet sine nærmeste til rusen

Julelatter 2018

Enda bedre enn fjorårets Julelatter!

Kaboom!

Suggerende musikk, høye lyder og dansere som gir alt på scenen.

Vår Vesle

Forelskelse og utroskap. Utforskelse og tilståelser.

Natives

Natives er en forestilling for ungdom. Der treffer den strålende.

Monters

Duda Paivas legendariske figurteaterkompani har inntatt Black Box Teater

Elskovsdrikken

Elskovsdrikken er i dag en av verdens mest spilte operaer. Det er ikke uten grunn!

Cyrano

Et tydelig stikk til dagens kveldende skjønnhetsidealer

Georgs magiske medisin

En funky og magisk forestilling

Hytte frå helvete 

Are Kalvøs nye forestilling

Natt i nisseland

En førjulstradisjon

De kaller meg Påsan

Historien om Påsan fra Åmot

Jeg er kolibri

En forestilling til 14 år gamle Maria

Alt er nytt

To riddere kommer til unnsetning for trøtte novembersjeler!

Rettstridig forføyning

Terningkast 5!

l.i.f.e.g.o.e.s.o.n.

En kort liten forestilling som på tross av gode elementer ikke klarer å overbevise

Ulven

Ulven prøver å sjarmere, men klarer det ikke helt

Who told you this room exists?

Bra dans og scenemagi!

Snøfall

Du får garantert julestemning av denne nydelige familieforestillingen

Elverum: En Julefortelling

Elverum barnemusikkteater fyller 30 år! Gratulerer

I:Object

Tabanka Dance Ensemble er tilbake for fullt, men mangler en smule dynamikk…

Big Sun

Chassol imponerer, men er dette teater?

Mørketid

“[…] hadde den vært obligatorisk for skoleelever tror jeg helt ærlig at verden ville blitt et bedre sted å leve i fremtiden”

Tidshopperne

Vi har hoppet frem og tilbake i tid på Det Andre Teatret

Improkamp

Norges Lykkeligste møter Teater Ibsen til duell

Hvem er redd for Virginia Woolf

Teater i særklasse på Grusomhetens Teater!

Fruen fra Oslofjorden

Svake Produksjoner treffer målgruppen ungdom på en blink!

Elverum: Bør Børson jr.

Vår første anmeldelse fra Elverum er Teater innlandets største satsing noensinne

Kunsten å spørre eller Reisen til det sonore landet

Et spennende og finurlig kunststykke på Nasjonaltheatret

Make me dance

Friskt og ungt av Panta Rei Danseteater. Vi anbefaler!

To hjem

“[Tigerstadsteatret] er bare noen få grep unna å treffe blink med forestillingen To hjem”

Nila og den store reisa

En fantastisk vakker, visuell og rørende musikal som ikke bør begrenses til kun et familiepublikum

Why I wear this shirt

Pent og ryddig på Black Box teater

Soufflette

Årets heftigste kostymedesign?

Flashdance

Storslått premiere på Chateu Neuf

Nils Vogt møter Karl

En hyllest til fansen

Vill vestkant

Nok en ungdomsforestilling fra Antiteateret

Deilige gamle teater

En sjarmerende historietime

Femti/50

Klar for å se?

Timekonsernet

Claire de Wangen er tilbake i Oslo

Antigone

En av forestillingene vi gledet oss til på Black Box teater denne høsten

Kasper og Kjempen

En barneforestilling som ikke tar barn helt på alvor…

Det går betre no

En ode til Kristin

Se min ild

En historie om taterne på Riksscenen

Hærmennene på Helgeland

Ibsen for deg som syns Ibsen er kjedelig

Gorillateater med Colin Mochrie

Internasjonalt nivå på Det Andre Teatret med Whose line is it anyway?-stjernen Mochrie på plass!

Ibsenfestivalen: Lille Eyolf

Teater Ibsen herjer med Ibsen

Ibsenfestivalen: Peer Gynt (FR)

Terningkast 6!

Our Molecules

Sesongens første tur til Det Andre Teatret, og vi gleder oss til å komme tilbake!

Ibsenfestivalen: SPKRBOX

Spesielt Asfaltpuls imponerer

Ibsenfestivalen: Kjente følelser, blandende fjes / Bekannte Gehfühle, Gemischte Gesichter

Ibsenprisvinner Marthaler gjester Nationaltheatret med sin suksessforestilling fra 2016. Slår den an hos oss?

Ibsenfestivalen: Fruen fra havet

En utradisjonell og forfriskende vri på Fruen fra havet

The Hamlet Complex

Terningkast 6 til Alan Lucien Øyen og Den Norske Opera og Ballett

GRAV

En imponerende forestilling i Frognerparken

Peer Gynt

“Peer Gynt” på Det Norske Teatret har den levende legenden Toralv Maurstad i tittelrollen. Kamilla har sett forestillingen og skrevet en anmeldelse her

Wreck – list of extinct species

Dystopisk samtidsdans med oppblåsbar pute i rådhushallen? Funker sånn midt på treet, det.

Ibsenfestivalen: Peer Gynt (SE)

Imponerende tolkning fra Dramaten!

Ibsenfestivalen: Arbeidstittel: Savnet fellesskap

Velkommen inn i det merkverdige

Ibsenfestivalen 2018: Hedda Gabler

Intimt på Torshovteatret

n.e.v.e.r.l.e.t.g.o.

Dramatikkens hus <3

Usynlige grenser

Vi har tatt turen ut til Gressholmen Kro og sett Øyteateret i aksjon

Spar dame

En mørk fortelling på Den Norske Opera og Ballett

Jacobsen Værsågod!

Anne Marit Jacobsen treffer ungdommen!

Macbeth

Grådighet og maktkamp på Det Norske Teatret

Staaloe

Vi har besøkt Samisk Hus Oslo for første gang

6 & 7

Kinesisk disiplin inntar Dansens Hus i Oslo

Den spanske flue

En spretten forestilling som likevel mangler noe. Er det dører?

Kultur

En kulturell reise med Pernille Sørensen

Tung tids tale

Vår anmelder er ikke i tvil: Se denne forestillingen!

Johnny Johnson in #MyTool

Vi elsker Johnny Johnson

RAW

Friskt og moderne på nesten alle måter fra Nasjonalballetten…

Lykkeliten

“…en rørende og solid måte å starte teaterhøsten på”

Her finner du link til alle anmeldelsene vi har skrevet i 2016. På toppen finner du de nyeste, og så er det bare å bla seg nedover og tilbake i tid.

Nøtteknekkeren

Julens vakreste eventyr

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Cavalleria Rusticana / Pagliacci

Fantastisk levert av Operaen

Reisen til Julestjernen 

Skuffer denne gangen

Fridomens vegar

Annerledes, nyskapende og spennende. Mye bra på scene 2!!!

La deg være

Mye er bra, men det når ikke helt opp.

Påfuglen

En urettferdig musikal

Be-longing

Når programmet selger en forestilling for høyt…

Cosi fan tutte

Italiensk er vanskelig, men kvalitet forstår enhver

America ep.2 – psychopatriot

Vi forstår for lite til å kunne anbefale denne

Det enkleste er pistol

En herlig kompott av dokumentariske innslag, improvisasjon, godt innøvd sang og en grei dose realitycheck!

 

Julelatter 2016

Juletreet er pyntet og julekosen er igang. BMI inntar Klubbscenen på hele Norges latterbule.

Inkognito

Hvem stjal hjernen til Albert Einstein?

Døgeniktenes debatt

Gjør deg klar for latterkick, skrekkblanda fryd, og et par aha-øyeblikk om din egen latskap.

Peeping Tom: Moeder

Absurd og sjokkerende, men noe av det kuleste innen dans vår anmelder har sett på lenge!

Jo Strømgren Kompani: Viruset

Hva vil det si å ikke forstå det som ligger bak det man ser?

Pulse

Vi danser i stolen og vi tørker tårer. En fantastisk berg-og-dalbane av en danseforestilling!

Min pappas porno

Nå er det gøy å anmelde teater. Kjempegøy!

Det merkelege som hende med hunden den natta

Kanskje den beste forestillingen i Oslo sier vår anmelder

LatterGalla 2016

Dette er fantastisk! Kjøp billett og kos deg

Draum om hausten

Høsten biter i oss denne oktoberlørdagen, og det samme gjør den på Det Norske Teatret

Like for like

Liker vår anmelder godt

Madame Butterfly

Hvor langt er du villig til å gå for å gi sønnen din en bedre fremtid?

Draum om våren

Det tar helt av på scene 3 i disse dager. GØY!

En kveld med Leon og Lightfoot

Vi koser oss i Operaen

Festning Europa

Kan man lage teater av flyktningskrisen?

Mikrobryologien

Det vokser og gror i kjelleren på Fredensborg

We are here together

Carte Blanche treffer ikke helt blink denne gangen

Songfuglen

Frank Kjosås briljerer som Jakoba

HJEM

Akerhus teater stiller spørsmålet: Hva er et HJEM?

Orfeus og Evrydike

Den Norske Opera og Ballett er et maskineri uten like. Gode ungdomstilbud har de også. Les anmeldelsen av Orfeus og Evrydike her.

Revival: In spite of wishing and wanting

Det eksploderer på Dansens Hus og vi blir blåst over ende av en fantastisk forestilling

Etterlyst: Jesus

En høy gjennomsnittsalder, og ikke fult så høyt terningkast

Anne Kat Hærland – Gudbedre

Anne Kat – klorer fra seg på briljant vis. 

Singing’ in the rain

På ingen måte et dårlig teaterstykke, men kanskje litt dyrt for ungdommers lommebok.

Tullfjøl og gjetbukk i Vestbygda

Mjøskanten byr på sommerteater

Den jeg var i morgen

Øyteateret byr på ungdomsdramatikk

Kvitebjørn Kong Valemon

Grei forestilling, men passer best for barn

Herr Marmelade

Vår anmelder ELSKER Herr Marmelade! Just saying

Stand Up på Latter

Du vet hva du får, og du liker det

Patina

Å eldes med glans

Proud cloud

Grusomhetens teater med musikk? Ja takk, sier vår anmelder

Svart hav / hvitt skum: Den lille havfruen

Noe utenom det vanlige på en søndagskveld

“Hei… jeg trenger litt hjelp her, jeg…”

Om du vil få deg en god latter, ta turen til Chat Noir.

Fugletribunalet

Farlig bra forestilling på Det Norske Teateret, det er bare å fylle opp salen.

Frå landevegen

Ett stikk i magen, som mange bør oppleve

Mina

Hvem er egentlig Mina?

JEG!

Vil du lære noe om teater, se DENNE!!!!

“Leahkit” på Dansens Hus

En spennende kombinasjon av norsk tradisjonsdans og samisk tradisjonsmusikk, som byr på visse utfordringer for tilskueren.

Kunsten å smile

Gir deg god grunn til å smile –

“Hearing” på Oslo Internasjonale Teaterfestival

At dette er modige og dyktige kvinner fra Iran, er vår anmelder helt overbevist om. Selve forestillingen treffer sånn midt på treet.

Jeg kommer snart

Fantastisk fra Akershus teater

Raske menn – 90 minutter på 80 minutter

Gøy, men litt for langt

Jeg er Kosmos

Jeg hadde sett denne igjen om jeg hadde muligheten. Dansens hus leverer i følge vår anmelder

Når du får tenkt deg om

Studentteater på sitt beste

What a glorious day

“Alt er subjektivt!” konkluderer vår anmelder etter en tur på Grusomhetens teater.

Spotted

Noen ganger er det ikke så mye å si, da sier man det man har med de få ordene man kan.

7 Pleasures

Det er liksom ikke helt legitimt å ikke bli imponert oppsummerer Mette Ingvartsens forestilling på Dansens hus

Diva and the beast

Chat Noir

Measure your crew

Et innblikk i Norges dansemiljø

Romeo og Julie

Ester har sett en premiere på Det Norske Teateret. Det hadde jeg lest om hvis jeg var deg!

Brune

Vi har sett barneteater på Akershus teater, et samarbeid med Teater Joker. Rune er superhelten Brune. En fantastisk prisbelønnet historie.

Kven er redd?
Bestillingsverket fra suksessforfatter Carl Frode Tiller byr på kvalitesrealisme om sprekker i familieidyllen. En noe uoppfinnsom iscenesettelse om særdeles aktuelle og gjenkjennelige tema.

Andre verdskrigen – Natt i verda
Det Norske Teaterets 8 timer lange gigantprosjekt. Vi fikk ta del i denne unike nattforestillingen, og ble begeistret på mange plan!

The rest is silence
Dansens hus leverer den beste forestillingen vår anmelder noengang har sett på huset!

Barbarians
Repetisjon som et middel for refleksjon
 

Frukost i det grønne
Når krigen står stille fordi det er frokosttid…

Tusvik og Tønne – Skammer seg
Fantastisk levert, virkelig ingenting å skamme seg over

Siste sang
Grusomhetens teater, her burde du være

Tilnærma lik
Det Norske Teatret setter ungdom i fokus forteller vår anmelder

“Märtha – the musical” på Latter
Latter er et fint sted å være en fredagskveld, selv om forestillingen kanskje ikke er hovedgrunnen

Ingun Bjørnsgaard Prosjekt “Golden Fleece” på Dansens Hus
Samtidsdans er samtidsdans på Dansens hus

“Tenk om” på Det Norske Teateret
Hvilke norsk skuespillerinne gir vår anmelder frysninger helt ut til lilletåa?

På onsdag var vi på urpremieren til “Valdens Historie” på Det Norske Teatret. Det er første gang Edouard Louis sin bok “History of Violence” blir adaptert fra bok til scene. Regissør Kjersti Horn og skuespiller Emil Johnsen fortsetter dermed på prosjektet de startet med “Farvel til Eddy Bellegueule”, og for en fortsettelse dette er! 

Foto: Gisle Bjørneby

Valdens Historie blir beskrevet som «Ei modig forteljing om ei valdtekt og følgjene for både offer og overgripar.» Stykket kommer fra Louis sin selvbiografiske bok «History of Violence». Louis vokste opp som homofil i en gudsforlatt by i Frankrike. «History of Violence» er hans andre bok, de er begge selvbiografiske og tar opp politiske temaer i samfunnet, med utgangspunkt i det helt nære.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Før forestillingen var vi på Bikuben for å få med oss intervjuet me Louis. Han fortalte sine tanker om hvordan det er å være et offer, og hva det har å si for hvem du er, videre i livet. Hvordan du lar det definere deg som menneske. Det er så utrolig mye man ikke tenker på om man ikke har opplevd noe så vondt. Louis måtte stille seg selv spørsmålene: vil jeg anmelde det? Vil overgriperen få den straffen han fortjener? Vil det hindre at andre blir utsatt for det samme? Og hvordan er det for offeret og overgriperen når en sånn hendelse blir meldt? Jeg anbefaler alle å se dette intervjuet på Det Norske Teatrets Facebookside før dere ser forestillingen.

Foto: Gisle Bjørneby

Kjersti Horn som er regissør har virkelig klart det! Hun får frem historien og følelsene på en brutal og ærlig måte. Jeg elsker hvordan hun tørr, tørr å gå litt for langt sånn at det er ekstra vondt å sitte som publikum. Det blir så realistisk, og det får virkelig frem Edouard Louis sin tanke om at det er viktig å få høre historien til ekte mennesker og at vi ikke alltid må finne på noe nytt. De to skuespillerne Emil Johnsen og Preben Hodneland er også ekstremt gode og gir alt av seg selv hele veien. De holder ingenting tilbake og er med på å gjøre denne forestillingen utrolig sterk og vond. Sammen har denne trioen gjort en fantastisk jobb, og som Aftenposten skrev: denne trioen har overgått seg selv! Jeg håper virkelig de jobber mer sammen i fremtiden.

Jeg anbefaler alle å ta turen til Det Norske teateret å se «Valdens Historie». Det kan være lurt er å lese seg litt opp på Edouard Louis og hans historie i forkant, eventuelt, om man er veldig interessert, lese boken «History of Violence». Jeg synes at forestillingen var helt fantastisk, “Valdens Historie” er noe alle bør få med seg.

«Nashornet» på Det Norske Teatret er en forestilling om massesuggesjonens skrekk og gru, med paralleller til 2. verdenskrig og Hitler. Men hvordan passer denne forestillingen inn i dagens samfunn? Og hvordan kan ungdom i dag relatere seg til denne tematikken?

Foto: Erika Hebbert

Forfatter Eugene Ionesco skrev stykket på en morsom og absurd måte. Humor ble brukt for å beskrive farene ved massesuggesjon. Dersom man ikke er vant til å gå i teatret kan det være vanskelig å oppfatte denne koblingen, for selv om tematikken er relevant for mennesker i alle aldre velger jeg å ikke anbefale denne forestillingen for ungdom.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Denne oppsetningen har plassert Eugene Ionescos stykke fra 1959 inn i moderne tid, men klarer ikke å tydeliggjøre hva stykkets innhold har med dagens samfunn og politikk å gjøre. Jeg tror jeg forstår visse aspekter ved samfunnet og politikken i dag. Allikevel forstår jeg ikke helt hvor de vil med forestillingen. Personlig syns jeg at massesuggesjon er et interessant tema. Jeg skjønner at de ønsker å sette «Nashornet» inn en moderne kontekst, men jeg oppfatter ikke henvisningene som tydelige nok til dagens samfunn i denne utgaven. De utallige utsagnene på gulvet er ment som hint til hvordan massesuggesjon er tilstede i moderne politikk. Dessverre rekker man ikke å forstå koblingen underveis ettersom forestillingen er såpass kort og du samtidig skal følge rollefigurenes reise. Dessverre var det også vanskelig å skjønne når forestillingen var slutt, noe som i seg selv er et dårlig tegn. Som publikummer klarer man rett og slett ikke å henge med.

Skuespillerne Per Schaaning og Svein Roger Karlsen er utmerket i sine roller som «Berenger» og «Jean» og utfyller hverandre på en meget god måte. Det mest interessante med forestillingen er hovedpersonen, «Berenger». Han, som i utgangspunktet er «unormal» fordi han er alkoholiker og uskikkelig i sammenligning med de andre, viser seg å være den som er mest tro mot seg selv og vanskeligst å påvirke. En rørende scene er når «Daisy» (Julie Moe Sandø) forlater «Berenger» for å bli en del av «nashorna». Når det gjelder scenografien, er den enkel med fine effekter som representerer «nashorna». Særlig den siste scenen hvor det skapes illusjoner ved hjelp av lys og røyk at en flokk med neshorn kommer løpende mot «Berenger», er spesielt «creepy» og godt laget.

Foto: Erika Hebbert

Basert på tolkningen av stykket er det bra forestillingen ikke varer lenger enn 1t og 15 min, men på samme tid gir den ikke tid til å bli ordentlig kjent med rollefigurene eller med temaet. En forestilling som «Nashornet» må klare å presentere det absurde på en tydelig måte som gjør at man forstår innholdet der og da. Da jeg gikk ut av salen var jeg veldig usikker på hva jeg følte om stykket. Hva hadde jeg fått ut av det? Hva er det egentlige poeng med forestillingen?  Så dessverre blir det ingen anbefaling denne gangen, selv om skuespillerne leverte varene.

Enda en juleforestilling, denne gangen på Riksscenen. Det er servering av gløgg og pepperkaker ved inngangen og inne spilles det julemusikk over høyttalerne. Mange av de små barna synger med for full hals til «Jul i Svingen» og stemningen er fantastisk. Vi skjønner fort at dette er et teaterstykke for de små.  Vi har vært å sett “Pøbel i Pels”.

Forestillingen handler om 12 år gamle Ingvild som så gjerne ønsker seg en hund til jul. Hun får ingen hund, men plutselig kommer en bakgårdskatt med ni liv på besøk. Denne katta skaper mange problemer hjemme hos Ingvild og hun bestemmer seg for å reise til pappaen sin istedenfor. Dermed starter de ferden gjennom Oslos gater på selveste julekvelden. Sammen møter de på mange spennende og noen litt skumle utfordringer.

“Pøbel i pels” er full av sang og dans, noe fenger veldig. Sangtekstene og melodiene er lette, det er brukt julesanger vi kjenner fra før og noen ganger har de tekstet sine egenproduserte sanger og det er derfor mulig å synge med. Det vi ser er en moderne juleforestilling satt til Oslo i dag.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Plakat fra Riksscenens hjemmeside

Ingvild, som spilles av Heidi Ruud Ellingsen, er ei tøff jente, noe musikken effektivt bygger oppunder. Dansegruppen Subsdans, med barn i alle aldre, bidrar med Hiphop, breakdance og popping, noe som løfter forestillingen ytterligere og skaper god variasjon.

Selve manuset er skrevet av Jesper Halle (etter en ide av Kristin Lind og Halle selv), og Lars Vik har regien. Sammen makter de å treffe de unge i publikum på en strålende måte. Barna i salen var aldri ukonsentrerte og lo stadig vekk. Innimellom fikk vi også servert litt humor for de voksne.

Men det er ingen tvil om hvem denne forestillingen er laget for, og det er barna. For meg blir den kanskje litt enkel, selv om jeg koser meg og ler. Barna som satt rundt meg storkoste seg og gikk ut fra salen med store smil. Smil som ble enda bredere når de fikk hver sin marshmallow på pinne og fikk grille den på bål utenfor Riksscenen. Med alt som skjer rundt forestillingen har de virkelig klart å gjøre dette til barnas aften. Gutten som satt bak meg i salen skal få  lov til å oppsummere: «DET VAR SÅÅ KULT!!!»

Oslo Danse Ensemble (ODE) produserer for første gang en helaftens forestilling. Jo Strømgren er hentet inn som koreograf. Resultatet er Salve Regina, en tittel som refererer til Mariahymnen som etter å ha blitt nedskrevet på 1100-tallet har vært viktig for vår vestlige kulturhistorie. 9.-17.desember inntar de Dansens Hus for å runde av sesongen 2017. 

Foto: Erik Berg

Forestillingen er kort og godt fantastisk! Det er to særegne uttrykk som smelter sammen til noe enda sterkere. De ulike delene i forestilling jobber sammen og skaper en spennende dynamikk. ODE og Jo Strømgren tar oss med på en reise gjennom barokken, det nakne mennesker, religion og tiden vi lever i. Musikken er dramatisk og mektig uten å oppleves som pompøs, for danserne kan så til de grader matche dette uttrykket. Lekkert!

Historiene vi får servert har alle sine egne særpreg; ingenting er likt og alt overrasker! Forestillingen vet akkurat hvor lenge den kan holde på med en sekvens før de skifter til den neste. Danserne behersker alle skift utmerket, og det er tydelig at de har det gøy med alt av materiale de er tildelt. Gleden over dansen er smittende, og publikum storkoser seg.

Foto: Erik Berg

Scenografien er enkel og lekker. Når forestillingen startet er det kun et teppe på gulvet, og papirstrimler henger fra taket bak. Teppet rammer inn handlingen og strimlene gjør at danserne fort kan komme inn og ut på scenen. Når vi beveger oss ut fra barokken, beveger teppet seg også vekk fra scenen. Slik som danserne og koreografien, er også scenen bar når det nakne mennesket står i fokus. På et punkt blir strimlene byttet ut med et sort teppe fra taket, og likeså blir et sort teppe rullet ut på gulvet. Når historien går over til religion beveger danserne seg under dette teppet, og bildet på lidenskap og undertrykkelse blir tydelig illustrert. 

Kostymene er også minimalistiske og helt i stil med forestillingen. Det mest overflødige er barokkkostymene, men også de er forenklet og fargene nøytrale. Det nakne menneske er strippet helt ned i de nødvendige plagg, og sorte kapper blir tatt på når religion og kirken fører handlingen. I nåtiden er det grå bukser og skjorter som gjelder. Dans, historie, scenografi og kostymer er alltid samkjørende, det er ingen tvil om at her er alt planlagt ned til den minste detalj. 

Foto: Erik Berg

Passer denne forestillingen for ungdom? Så absolutt, sier vi! Dette er en rågod forestilling som underholder på alle nivåer, og temaene som blir tatt opp er midt i blinken. Det handler i stor grad om å støtte hverandre i vanskelige situasjoner, og viktigheten av å ikke være alene. Har du ingen planer i helgen, så vet Teaterungdom hva vi vil anbefale: Salve Regina på Dansens Hus! 

De store tingene kan ofte sies med små enkle grep. Dette er premisset når Brageteatret, i samarbeid med Nationaltheatret, setter opp “Historie om et ekteskap”. To mennesker som tilsynelatende har alt de ønsker glir fra hverandre. Hun driver vekk fra han, og over til han andre. Uten egentlig å gi slipp. De elsker hverandre… sier de. De store tingene kan ofte sies med små enkle grep, men denne gangen blir det kanskje litt for smått.

Fotograf: Signe Fuglesteg Luksengard​

Skuespillerne snakker monotont og lett til hverandre. De forteller til publikum om det som har hendt. Musiker Tuva L. Syvertsen skaper lydbildet som skal bygge oppunder historien og løfte den enda et nivå. Dessverre blir bruken av musikk begrenset til å påpeke det åpenbare og overgangene oppleves påtatte og gammeldagse. Jeg savner en finurlighet, noen intelligente grep som løfter historien, noe som gjør at denne historien skal oppleves i en teatersal og ikke leses.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Fotograf: Signe Fuglesteg Luksengard

For det er bildet jeg sitter igjen med. At dette virker som en spennende bok. Forestilling oppleves platt og stillestående. Ikke dårlig, men veldig umotivert. Som et eksperiment lukket jeg øynene i ca 5 minutter og bare lyttet, som et hørespill. Da syntes jeg faktisk forestillingen var bedre. 

Vi i Teaterungdom tar noen sjanser. Ungdom er selvfølgelig ikke målgruppen for denne forestillingen, men med gode folk på og bak scenen ville vi gi den en sjanse. For å se om dette var noe også for det ungdommelige publikum, slik for eksempel “Overføring” og “Pulverheksa og vennene hennes” viste seg å være. Med fasiten i hendene bommet vi nok litt denne gangen.

Det er torsdag ettermiddag og vi har tatt turen til Lillestrøm for å se hvordan det går med ungTEKSTakershus. 

Det er siste samling før jul, og besøk av Sammy Metcalfe fra performance-kompaniet Sleepwalk Collective. Han er der for å fortelle hvordan de kan jobbe frem tekstene sine. Jeg får selv være med på litt av workshopen hvor vi utforsker ulike karakterer og uttrykk. 

Sammy forteller mye om hvordan både lys og lyd er viktig for å få en helhetlig forestilling, noe han selv brukte lang tid på å forstå. For som han sier «lys er lys, holder det ikke bare å plugge inn en lyskaster?». Han har de siste årene brukt mye tid på å skjønne både lys og musikk, og forstå hvordan han kan klare å involvere det i forestillingene. Sammen med teksten utgjør det en mer komplett forestilling, og det er nettopp teksten deltakerne i ungTEKST gleder seg til å høre mer om.   

Denne torsdagen er annerledes, i og med at det er gjestelærer og undervisningen går på engelsk. Her blir ungdommene utfordret på nye måter og blir tvunget til å tenke annerledes. De må også kaste seg ut på gulvet og være litt skuespillere for hverandre, noe ikke alle ser ut til å være like komfortable med. De er jo der primært for å skrive. Sammys metoder er annerledes enn det de er vant til, og denne torsdagen er det nok flere som oppdager nye måter de kan utvikle en tekst på. 

Øystein Ulsberg Brager er leder for prosjektet ungTEKSTakershus, og det har fram til nå vært han som har holdt workshopene. Han forteller at en “vanlig” workshop starter med at de leser en kort tekst og diskuterer den sammen. Etterpå får de en skriveoppgave ut fra det de har lest og diskutert. Tilslutt leser de opp det de har skrevet. Det er også tid til å skrive på egne tekster, og står man fast får man oppgaver av Øystein som hjelp for å komme i gang. 

Totalt er det ni deltakere i ungTEKST, i tillegg til Regine og Maria som har skriveopphold hos Akershus Teater til januar. De to jentene får også muligheten til å lede hver sin workshop, og Øystein forteller at det kommer flere gjestelærere inn etter jul. Jeg tar en titt på hjemmesiden, og finner ut at blant annet Are Kalvø skal ha en økt med den skriveglade gjengen. Deltakerne er fra 15-25 år, og de skriver alt mulig! Noen skriver bøker, mens andre liker slampoesi. Noen vil utvikle tekster for teateret, mens andre skriver noveller og dikt for å uttrykke følelser. Dette er virkelig en kreativ gjeng, og passer midt i blinken for alle som liker å skrive. Vi får høre at det er noen ledige plasser fra nyttår, så her er det bare å slenge seg på om du sitter hjemme og tenker at du vil ut å møte annen skriveglad ungdom! Er du over 25 år har du mulighet til å søke om skriveopphold, med kontorplass hos Akershus teater og et prosjektstipend på 10 000 kr. All informasjon finner du her

Vi heier på ungTEKSTakershus og gleder oss til å følge dem videre! 

– Kamilla

Vi er godt i gang med årets juleforestillinger her på Teaterungdom, og Operaen stiller med flere sterke kandidater. I fjor så vi den velkjente og tradisjonelle Nøtteknekkeren, så i år ville vi gå for noe litt mer eksperimentelt og nytt. Valget falt på Alan Lucien Øyens «Jingle Horse!» på scene 2. Vi sa vi ville ha noe annet enn det tradisjonelle, og DET fikk vi!

Foto: Erik Berg

Winter Guest inviterer til sin julefeiring. En slags hyllest til julen på sin helt egne absurde måte. Forestillingen har en upåklagelig varme og en deilig gjennomgående sjarme, men jeg kan ikke helt sette fingeren på hva som er årsaken til det. Er det de flotte og gjennomførte 50-tallskostymene? All den nostalgiske julemusikken? Skuespillerne? Danserne? Eller er det en av de mange juleminnene som strømmer på, som den absurde historien om den gale hesten Jingle Horse som kidnapper barn og ødelegger jula? Den moderne Jomfru Maria som ikke slipper forbi sjekkpunktet i Egypt? Er det den rørende monologen om første jul uten mor?

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Dette er noe av det underligste vi har sett, likevel kryper det liksom under huden på deg. Vi får virkelig julestemning. Alan Lucien Øyen er kjent for å skape sine egne veier. Han bryter alle regler og lager sine egne. Det er befriende. For selv om vi ikke klarer å sette ord på hvorfor, sitter vi igjen med en følelse av at Jingle Horse! er en forestilling med meget høy kvalitet.

Foto: Erik Berg

Det er vanskelig, nær sagt umulig, å plassere forestillingen i noen sjanger. Det skjer SÅ mange ting i denne forestillingen, og alt utspiller seg på samme selvsagte måte. Det er ingen introduksjon eller forklaring, vi må bare bli med. Vi må godta å ikke være helt sikker på hva dette er. Øyen utfordrer oss som publikum, men de fleste ser ut til å kose seg med det. Det er god stemning i salen, og vi humrer selv ved flere anledninger.

Forestillingen er mer teater enn dans, og spilles i sin helhet på engelsk. Den er episodisk og hopper ukritisk fra scene til scene og fra følelse til følelse. Like etter et tullete innslag, snakker en kvinne, med heftig Petter Solberg-engelsk, til sin nylig avdøde mor. Vi er ikke forberedt på en slik ektefølt scene, men det funker. Vi blir rørt. Samtidig innser vi at vi ikke kan forutse noe i denne forestillingen. Vi må bare følge med.

Så hva synes vi egentlig? Hvor lander terningkastet? Det er vi fortsatt usikre på. Det er vanskelig å mene så mye om noe man egentlig ikke forstår. Det vi er enige om er at dette på ingen måte er noen bortkastet tur til Operaen. Vi har kost oss og fått julestemning. De drøye to timene uten pause har også vært helt uproblematiske, så da må vi jo ha blitt underholdt på en god måte. Jingle Horse! treffer tydeligvis noe i oss, selv om vi ikke helt forstår hva dette noe er!

Foto: Erik Berg

Mari oppsummerer egentlig det hele veldig fint: “Det første ordet som faller i hodet mitt etter denne forestillingen er RART. Dette er en rar forestilling!

På søndag kveld gikk turen til Operaen og forestillingen Wozzeck. Operaen er basert på det uferdige teaterstykket Woyzeck av Georg Büchner, som igjen er basert på virkelige hendelser. Selv elsker jeg Woyzeck, og har både lest og sett stykket ved tidligere anledninger. Forventingene var derfor høye når jeg satte meg ned, og teppet til hovedscenen gikk opp.

Foto: Erik Berg

Handlingen i Wozzeck er tragisk og vond. Soldaten Wozzeck trenger penger for å støtte sin elsker Marie og sønnen Hans, og tvinges til å ta jobber som utfordrer både helse og mentalitet. Han blir utnyttet av sine overordnede, og lar seg bli eksperimentert på av en ambisiøs lege. Han faller lenger og lenger ned i avgrunnen av tvangstanker og psykoser. Når elskerinnen bedrar han med en major, er fullstendig galskap garantert.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Foto: Erik Berg

Tematikken er bred og ærlig. De fattige står nederst i næringskjeden, og det er ingen som løfter en finger for å hjelpe. Maktmisbruk, sjalusi og død følger som en naturlig konsekvens, og den menneskelige naturen blir satt i sentrum. Norske Anders Iversen spiller tittelrollen og leverer prestasjoner på høyt nivå. Sang og stemme sitter selvfølgelig som et skudd, men det er først og fremst hans tilstedeværelse og uttrykk som sitter sterkest igjen hos meg. Hans reise inn i galskapen er nyansert og troverdig.

Litauiske Asmik Grigorian spiller elskeren Marie. Hennes sangprestasjoner er også bunnsolide, og skuespillet likedan. I det ene øyeblikket forfører hun, i det andre klemmer hun ømt sin sønn.

Foto: Erik Berg

Regissør Christof Loy har tatt helt riktige valg i scenografien. Scenebildene er store, men enkle. Det setter menneskene og deres historier i sentrum, og det er her kjernen i Wozzeck ligger. Med på lasset er et stort og fantastisk kor, men de blir brukt sparsomt og kun når scenen trenger dem. Stykket tillater seg å dvele lenge på de enkelte karakterene, og det er både vondt og fint på samme tid.

Wozzeck levde opp til alle mine forventinger. Den rå og brutale historien jeg kjenner så godt, ble løftet til nye høyder ved hjelp av musikken til Alan Berg, mesterlig utført av dirigent Lothar Koenings. Forestillingen anbefales på det varmeste!